Statens monopol på spilleautomater er ikke i strid med EØS-avtalen. Mange kommuner vil boikotte automatene – på grunn av spillegalskapen de kan føre til. Liberaleren mener kommunene kan bruke en annen grunn: Monopolet.
14.mars skrev Liberaleren om Giskes seier i automat-saken; statens monopol på spilleautomater er ikke i strid med EØS-avtalen.
Stortinget har innført monopolet på spilleautomater, og samtidig sørget for såkalte «snille automater», der den som spiller kun kan putte på mynter, og ikke sedler.
Mange kommuner er likevel kritiske til de snille automatene. De tenker på (eller mer korrekt; for) sine innbyggere. Personer med spillegalskap kan bli en belastning på offentlige budsjetter, hvis de spiller seg fra gård og grunn. Om omtanken fra ordførerne gjelder innbyggerne eller budsjettene er dermed litt uklart. Man må gi ordførerne rett på ett punkt: Det er slett ikke innlysende at problemet med spillegalskap forsvinner selv om staten overtar eierskap og drift av automatene. Det er her Trond Giskes dobbeltmoral er mest synlig. Argumentet hans om offentlig eierskap/monopol står ikke til troende. Det er bare nok et utslag av hans sosialdemokratiske reguleringsiver.
Uansett: Ordfører efter ordfører vil ha forbud mot spilleautomatene – innenfor sin kommunes grenser. Altså må kommunestyret vedta et forbud. Avgjørelsen må ligge lokalt – som med skjenkepolitikken.
Men automatminister Giske ønsker ikke å gi kommunene mulighet til å nekte det statlig eiede Norsk Tipping å utplassere sine automater hvor som helst i landet. Han tenker åpenbart mer på faren for at han ikke får noen automat-inntekter å leke «snill onkel» med, enn på det lokale selvstyret.
Nei til offentlig forretningsdrift
er et vanlig standpunkt på Liberaleren. Når staten ved sine folkevalgte gir rammer for næringsvirksomhet, blir det uklare linjer hvis staten også er en aktør på linje med andre som driver næringsvirksomhet. Dessverre er dette nokså vanlig i Norge innenfor mange sektorer.
Hvis politikerne på død og liv må være formyndere overfor voksne menneskers fritidsbeskjeftigelser bør de heller regulere næringsvirksomhet fremfor å satse på aktørrollen.
Liberaleren: Bruk monopolet som begrunnelse!
Vi forstår ordførere som bruker spillegalskap som et argument for å si nei til automater (også Giske-automatene), men mener at på lik linje med alkoholpolitikken bør politikere overlate slike valg til det enkelte menneske. Man må ta sine egne valg – og stå for dem.
Det må forventes at kommuner med rødt flertall vil være mer tilbøyelige enn andre til å vedta et forbud mot automater (hvis da ikke automatministeren avskaffer den muligheten).
Liberaleren vil gi kommuner styrt av høyresiden et annet argument for å si nei til Giske-automatene: Det offentlige monopolet. Staten bør ikke bedrive næringsvirksomhet. Offentlige monopoler er den verste formen for slik virksomhet. Et privat monopol er ikke lovbeskyttet, og kan alltids utfordres. Et offentlig monopol derimot, får statens hjelp til å beskytte seg mot konkurranse, via lovverket.
Er Giske og rikspolitikerne så bekymret for spillegalskap vil ikke offentlig eiede og drevne automater utgjøre noen forskjell. Da må et totalforbud innføres.
Hvis kommuner styrt med rødt flertall vedtar forbud mot Giske-automatene på grunn av faren for spillegalskap – og kommuner med blått flertall vedtar forbud mot Giske-automatene på grunn av det offentlige monopolet, og fordi offentlig eierskap ikke vil gjøre noe fra eller til angående spillegalskapen, er Giske sjakk matt.
Da kan han bare sitte der med sine «snille automater». Han får ikke plassert dem noe sted. Det offentlige monopolet vil være verdiløst. Og Giske kan ikke leke «snill onkel» med automat-inntektene.
