Et skarpt teoretisk skille plasserer Liberaleren på en side og alle politiske partiene fra RV til FrP inngår i en allianse som våre ideologiske motstandere.
La meg først understreke at det selvsagt finnes finne betydelige gradsforskjeller i forhold til det skillet som jeg setter opp i denne artikkelen. La meg også understreke at vår liberale grunnholdning gjør det mer naturlig med bruer enn murer. Dette fører selvsagt til at politikere fra ulike partier praktiskpolitisk sett kan stå nærmere våre ideer enn det som fremkommer av de ideologiske tanker som jeg skal komme med her.
Poenget med artikkelen er imidlertid å få frem hvor radikal liberalismen rent teoretisk sett egentlig er. Det er Liberaleren som er forkjempere for en teoretisk revolusjon, ikke ulike utvannede sosialister på venstresiden.
Det finnes to helt ulike menneskesyn som gir det to ulike ideologier. Liberalismen på den ene siden og ikke-liberalisme på den andre siden, med et spenn fra RVs kommunisme til FrPs konservatisme.
På den ene siden kan man mene at alle mennesker har rett til å bestemme over sitt eget liv. På den andre siden kan man mene at mennesker har rett til å bestemme over andre menneskers liv. Disse to synspunktene er gjensidig utelukkende og ingen kan hevde et syn som ikke plasserer dem i en av kategoriene.
Hvis alle mennesker har rett til å bestemme over sitt liv, følger det logisk at ingen mennesker har rett til å bestemme over andre menneskers liv. Hvis mennesker har rett til å bestemme over andre menneskers liv, følger det at ingen mennesker har bestemmelsesrett over eget liv.
Politikk handler om organisering av andre menneskers liv. Råderetten ligger ikke hos enkeltmenneske, men hos et kollektivt organ, enten det har form av et representativt demokrati, proletariatets diktatur eller en annen form.
Den politiske kampen fra ytterste høyre til ytterste venstre handler ikke om hvorvidt man har rett til å styre andre menneskers liv, men på hvilken måte man skal bestemme over andre menneskers liv.
Av denne grunn faller liberalister ut av den politiske samtalen. Vi har ikke meninger om ruspolitikk. Vi er mot den, hvert enkelt menneske bestemmer over sin kropp. Vi er ikke kun mot begrensninger av åpningstider, vi er imot at andre mennesker i det hele tatt har rett til å blande seg bort i når en butikkeier velger å holde åpent. (Bortsett fra at hvert enkelt menneske har en selvsagt råderett til å bestemme seg for om de vil handle i den butikken og eventuelt når de ønsker å gjøre det innenfor de åpningstider eieren har valgt.) Vi diskuterer ikke skattesystemer eller skattereduksjoner, vi er mot at man i det hele tatt har rett til å innkreve skatt.
I kultursektoren kjemper politikerne for sin smak. Overfor tredje verden kjemper politikerne for sin form for u-hjelp. For noen er bomber det mest effektive middelet for å ødelegge fremtiden, mens for den andre siden er offentlige reguleringer mer hensiktsmessig.
Politikerne diskuterer hvordan de vil organisere fremtidens pensjoner. Vi mener at hver enkelt selv bør bestemme hvordan man organisere sin økonomiske fremtid. Hvilke løsninger politikerne velger er således ideologiske sett fullstendig irrelevant. Det handler kun om deres preferanser, risikovillighet og oppfatninger.
La meg oppsummere et liberalistisk statsbudsjett:
Skatteinntekter: 0 kr
Offentlige fellesutgifter: 0 kr
La meg oppsummere antallet offentlig ansatte: 0
Vi passer ikke helt inn i den politiske dag til dag debatten, gjør vi vel?
Grunnen er rett og slett at vi tar et grunnleggende medmenneskelig trekk på alvor. Du har ikke rett til å bestemme over andre menneskers liv. Alle mennesker har nemlig rett til å bestemme over sitt eget liv.
Dette betyr ikke at liberalismen er en uregulert og lovløs ideologi. Alle mennesker like selvbestemmelse forutsetter at alle forhold mellom mennesker skal være frivillige. Eiendomsrettigheter gir klare grensereguleringer og lover sikrer at disse grensene ikke overskrides.
Menneskelig samkvem er grunnleggende viktig for å skape en verden der mennesker lever i fred og velstand. Uten handel og overføring av kunnskap mellom generasjoner, ville menneskene levd som dyr. korte, brutale liv. Liberalismen er sivilisasjon der mennesker nyter godt av andre mennesker som en følge av deres frivillige aksept. Det barbariske alternativ der man kan røve og ta seg til rette uten andre menneskers samtykke har et navn i våre moderne dager: Politikk.
Liberalismen utgjør den mest radikale formen for systemkritikk i vårt samfunn i dag. Det betyr ikke at vi vil bryte ned alt det bestående. Store deler av det norske samfunnet fungerer etter den liberalistiske ideologien. I sitt privatliv vil de færreste drømme om å overstyre andre menneskers rett til å bestemme over sitt eget liv. Det finnes imidlertid et indirekte virkemiddel for å få frem det verste i mennesker: Politikk.
Det gode menneske som aldri ville stjele en tier fra naboen, aksepterer uten videre en rett til å stemme på en politikk som fratar naboen hundretusener hvert år. Demokratiet er bedre enn diktaturet. Flertallsdiktaturet kan imidlertid aldri være mer enn et nødvendig skritt på veien mot det frie samfunn der hvert enkelt menneske selv bestemmer over sitt liv.
Vi aksepterer rett og slett ikke noen menneskers rett til å bestemme over vårt liv, eller livene til de vi er glade i. If you love somebody, set them free.
Vi kjemper for det siviliserte samfunn. De andre kjemper om hvordan det politiske samfunnet skal være
Vi kjemper for hver enkelts rett til å velge sin egen vei. De andre kjemper for at deres religion, deres reguleringsmåte, deres prioriteringer og ønsker skal vinne over andre menneskers alternative synspunkter.
Vi kjemper for likeverd og likhet. De andre kjemper for at ulikheten går på bekostning av andre og ikke dem selv.
Vi kjemper for frihet for alle mennesker. De andre kjemper for sin mulighet til å bestemme over andre mennesker.
Vi kjemper for rettferdighet. De andre kjemper for sine egne særinteresser.
Vi er liberalerne. De andre ønsker å bestemme over ditt liv…
