90 prosent av befolkningen er for at Norge gir bistand til utviklingsland i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Det er 18 prosent mer enn for 35 år siden, viser rapporten ”Holdninger til bistand” fra Statistisk sentralbyrå.
Aldri før har så mange nordmenn vært positive til bistand som nå. Hele 9 av 10 er positive til at Norge gir hjelp og penger til utviklingsland. Det viser en ny undersøkelse som Statistisk sentralbyrå har gjort på vegne av Norad. Samtidig avdekker undersøkelsen at folks kunnskapsnivå om bistand er svært lavt, skriver Utenriksdepartementet i en pressemelding.
Norge bruker, i følge Utenriksdepartementet, litt over 20 milliarder kroner på nødhjelp og langsiktig utviklingshjelp. Rundt halvparten av alle nordmenn synes det er passe. En av seks mener beløpet burde ha vært større, mens en av tre gjerne ville ha brukt mindre. De fleste opplever samtidig at norsk bistand gir ganske, eller svært gode resultater.
Støtter tyveri
Rapporten viser at en stor del av befolkningen støtter at staten tar inn inntekter gjennom skatter og avgifter for så å fordele pengene på vegne av skattebetalerne. Det betyr stor støtte til tyveri, og det synes Liberaleren er beklagelig.
Liberaleren mener at skatt er tyveri.
Befolkningen skulle ha fått beholde sine egne inntekter gjennom drastisk reduksjon av skatter og avgifter. Dermed hadde hver enkelt av oss fått frihet til å gjøre egne prioriteringer. De som ønsker å gi penger til bistand kunne ha gjort dette, og vi kunne selv velge hvilken region, land eller organisasjon vi ville ha støttet økonomisk. Noen vil hevde vi har denne friheten i dag. Det er for så vidt riktig, men det er vanskelig på grunn av det høye skattenivået. I tillegg gjør politikere og byråkrater prioriteringer av skattefinansierte penger. Skribenten kjenner skattebetalere som ikke ønsker å støtte Afrika. Den retten bør hvert enkelt ha.
Vi vil ha mer handel
Liberaleren er, i følge rapporten, på kollisjonskurs med store deler av befolkningen. Vi er imot skattefinansiert bistand, men vi ønsker mer handel. Vi ønsker et åpent marked der bedrifter i fattige land får muligheten til å selge varer hos oss. En mindre proteksjonistisk politikk vil være utviklingshjelp i praksis. Dessverre har politikerne vært opptatt av å skjerme norske produsenter mot konkurranse. Derfor er Norge i sammen med mange andre land svært proteksjonistisk.
Norge kom høyt på listen over land som bidrar til global fattigdomsbekjempelse, men den proteksjonistiske handelspolitikken trakk innsatsen kraftig ned. Rapporten fra Center for Global Development fra august 2006 viste at de fleste land slo Norge på handel. Kun Japan fikk dårligere karakter av de 21 landene som ble undersøkt.
Norge er altså blant de dårligste på handel, men gode på skattefinansiert bistand. Det betimelige spørsmålet blir om politikerne og befolkningen kjøper seg samvittighet gjennom bistand når handelspolitikken er rimelig usolidarisk?
Svaret er ja!
