Kvinnen stjal seifilét for 50 kroner. Det medførte politieskorte, to døgn på glattcelle, begjæring om varetekstfengsling, skattefinansiert overnatting på hotell med matservering. Saken kostet antakeligvis politiet rundt 50 000 kroner.
Skribenten må innrømme at dagens store oppslag i Finnmark Dagblad var overraskende. Saken ble lest flere ganger. Skribenten har aldri hørt om en lignende naskehistorie. Hvis dette er normalt for politiet i Norge, bør ikke etaten klage på dårlig økonomi. Saken fra Karasjok er heftig, rent økonomisk. I tillegg er det kritikkverdig at politiet ønsker å bruke varetektsfengsling for nasking. Slik som deler av befolkningen forholder seg til eiendomsretten, vil det være kjempemanko på fengselsplasser dersom det var varetektsfengsling for nasking eller andre forseelser.
Kvinnen skal av ulike grunner ha nasket seifilét fra en butikk i Karasjok. Som liberalist, som forsvarer av eiendomsretten er det umulig å forsvare hennes handling. Hun fortjener kjeft, en form for straff, men det får være grenser hvor mye skattefinansierte penger en skal legge i seifilét til 50 kroner.
Etter at hun ble tatt i butikken ble hun ført på glattcelle av politiet. Hun ble transportert fra Karasjok til Kirkenes for å fremstilles for varetektsfengsling. Varetekt for nasking er helt uvanlig, til tross for at Norge bruker varetekt mye, og har fått kritikk for dette fra internasjonale organ . Kvinnen måtte tilbringe mer tid på glattcelle før rettsmøtet fant sted. Heldigvis fikk ikke politiet medhold i tingretten. Varetekt for nasking virker som et grovt overtramp, selv om politiet argumenterte med gjentakelsesfare. En del timer etter rettsmøtet ble kvinnen satt på gaten. Hennes advokat sørget for at politiet måtte dekke kost og losji før hun dro tilbake til Karasjok. I følge hennes advokat, Andreas Hegg, kostet denne saken 50 000 kroner for politiet. Han har aldri opplevd eller hørt om noe lignende. På det feltet har advokaten og skribenten noe felles.
