Thailand har alltid vært et merkelig land, og er det fortsatt selv om Thaksin Shinawatra ble kastet som statsminister gjennom et fredelig kupp i høst.
Kanskje er det erfaringene med kupp som gjør at det meste er normalt i det som ofte omtales som smilets land. Skribenten har vært på ferie i Thailand i noen måneder. Forholdene i landet forundrer en liberalist. Noe er veldig bra, mens andre ting er svært kritikkverdig. Politiske tanker og litt filosofering blir det tid til, også i ferien.
Monarkiet står sterkt
For en republikaner er Thailand et mareritt. Kongehuset, spesielt kongen, står svært sterkt. Det er vanskelig å forklare hvor høy kurs kongen har i befolkningen. Han betyr like mye for den thailandske befolkningen som gud betyr for Kjell Magne Bondevik, selv om begge har lite reell politisk makt. Kongen i Thailand får alltid viljen sin på grunn av den enorme oppslutningen i befolkningen. Det er rett og slett farlig å uttale seg negativt om monarkiet for de som bor eller reiser i Thailand.
For å illustrere populariteten kan skribenten meddele at foran hver kinoforestilling blir det alltid vist en kongefilm der kinogjengerne reiser seg opp fra stolene før hovedfilmen starter. Mandagene er også kongens dag der en stor del av befolkningen kler seg i gult, kongens farger.
Skribenten møtte ei thailandsk jente, som er gift med en nordlending og bor i Nord-Norge. Hun ville ikke ta en diskusjon om monarkiet på grunn av de konsekvensene det kunne gi for oss begge.
Gambling – helt ulovlig
Mange omtaler befolkningen i Thailand som spillegal, til tross for at gambling er helt ulovlig. Det er kun et lovlig lotteri, noe som ligner Pengelotteriet som vi hadde i Norge tidligere. Det spilles om det meste. Alt fra å kaste terninger i barene til fotball og boksing. Forbudet har skapt et gigantisk svart marked, noe som bekrefter det Liberaleren har skrevet tidligere.
Historien om kvinnen som ble ranet kan trekkes frem som et skrekkeksempel på det illegale markedet.
Religion er svært viktig
Religion er svært viktig i Thailand. Det er buddhisme som er størst, selv om islam står sterkt i noen få provinser sør i landet.
Skribenten er ikke en ekspert på buddhisme. Kunnskapene om denne religionen er svært mangelfull, selv om det har blitt noen turer til Thailand de siste 15-årene. Likevel er troen på det overnaturlige forunderlig for en liberalist. Ulike figurer fra religionen finnes overalt, i nesten hele landet. Store deler av befolkningen viser respekt gjennom ofring og kroppstegn til figurene. Helt ulikt vår vestlige kultur der statskirken står sterkt i for eksempel Norge. Religionen i Thailand er ikke irriterende, kun fascinerende. Det er utrolig at en stor del av befolkningen lar seg lure av noe overnatturlig.
Lave skatter – liten offentlig sektor
Det finnes et velferdssystem i Thailand, men det er svært begrenset. Systemet kan ikke sammenlignes med det vi har i Europa. Det er helt ulikt, og mange liberalister vil sette mer pris på det thailandske systemet enn det vi har i Norge.
En liten offentlig sektor betyr lav skatt. Folk får i stor grad beholde egne inntekter, men må på en god del felt sørge for seg selv. Skattebetalerne må i liten grad finansiere tilbud for andre.
En norsk sosialist vil kalle systemet usosialt, lite rettferdig. For en liberalist er lav skatt en drøm.
Systemet medfører ekte solidaritet. Folk tar vare på hverandre, istedenfor at staten gjør det. Derfor står familien svært sterkt i det thailandske samfunnet. Skribenten elsker denne delen av Thailand, selv om heller ikke dette systemet er perfekt. Det er tross alt en offentlig sektor, men betydelig mindre enn det vi er vant til fra Europa.
Vanskelig å bruke penger
Thailand er et proteksjonistisk land, et nasjonalistisk land. Det er veldig vanskelig for utlendinger å investere penger, alt fra næringsvirksomheter til boliger. Det lar seg gjøre, men det er ikke lett. Det kan være uforsvarlig dersom smutthullene i lovverket ikke benyttes. Dette bekymrer en liberalist og Thailand-fan, men det bør også bekymre thailandske myndigheter. Landet er helt avhengig av kapital, og uten investeringer vil den økonomiske veksten stoppe opp. Det vil være vanskelig å bedre forholdene for de fattige uten utenlandske penger.
Thaksin Shinawatra, den forrige statsministeren, var en nasjonalist, en rasist. Selv om han ble kastet fra makten, råder hans tanker fortsatt. Thailand har ikke blitt mindre nasjonalistisk de siste månedene. Det er ikke godt å si hvordan utviklingen vil bli i fremtiden, men Thailand er avhengig av kapital. Det får landet neppe dersom utlendingene får vanskelige forhold på blant annet næringsetableringer.
Reis, reis, reis
Skribenten har med vilje utelatt en del som mange nordmenn forbinder med Thailand, blant annet prostitusjon. Sex får du kjøpt i Thailand, men det får du også i Oslo, København eller Amsterdam. Så lenge det er etterspørsel etter seksuelle tjenester, vil det være tilbud. Thailand er ikke et unntak.
De som vil oppleve et merkelig land, et land som har en forunderlig blanding av liberale og restriktive regler bør benytte muligheten til å besøke Thailand. Motsetningene står i kø, og det er merkelig å føle på egen kropp. Et flott land er et for sterkt uttrykk å bruke i en politisk artikkel, men det er et fascinerende land som liberale bør besøke. Spesielt for å utforske egen nysgjerrig med monarki, gambling, religion og økonomisk politikk. At det hele blir pakket inn med mye sol og mange varmegrader bør ikke være en ulempe for vinterfrosne nordmenn.
Litt fakta om Thailand fra Thaisa.net.
