Kommunistdiktaturet China skal reformere sine arbeidsleire. Landet har nemlig fått kritikk fra FN, internasjonale menneskerettsgrupper og vestlige land . Hva med å avskaffe leirene?
NRK gjengir idag en NTB-melding hvor det opplyses at «I dag risikerer selv personer som er dømt for mindre lovbrudd som nasking å bli plassert i arbeidsleir i opptil fire år, uten at vedkommende er domfelt. Målet oppgis å være «omskolering». »
Kommunistdiktaturet tar utrolig nok kritikken til følge. Landets makthavere pleier jo ellers å mene at kritikk av brudd på menneskerettigheter er «innblanding i interne anliggender».
«Reformen» går ut på at «leirene gjøres om til skolelignende institusjoner, uten gjerder og låste porter. Lengden på «omskoleringen» skal senkes til under 18 måneder. » Men det får være grenser for reformer, for politiet vil kanskje få beholde sin administrative rett til å avsi «administrative dommer» uten at landets rettsvesen er involvert. Det motsatte ville sikkert vært betryggende..
Kommunistene har styrt landet siden 1949. Chinas sterke mann frem til 1976 var Mao tse Tung, en av verdens verste massemordere gjennom tidene. Selv om landet nå har såkalt markedsøkonomi, der økonomien åpnes mot omverdenen og statsbedrifter privatiseres, har Kommunistpartiet fortsatt monopol på makten, landet har ikke ytringsfrihet – men sensurerer konsekvent. Myndighetene er livredde for de muligeter for åpenhet og kritikk som ligger i internett.
Mandag kommer Folkekongressen sammen i Beijing. Men demokrati i vestlig betydning står ikke foran noe gjennombrudd i Cina. 100 år må vi regne med det tar, ble det sagt nylig.
Om 1 år arrangeres sommer-OL i Beijing. Regn ikke med at idrettsutøverne bringer med seg budskapet om frihet, menneskerettigheter og demokrati. Medaljene veier tyngre enn mulighetene som byr seg til å fremme positive verdier man selv nyter godt av.
Du kan lese mer om Amnesty-kritikk av China her.
Arbeidsleirene er en skam, og burde naturligvis vært avskaffet. Dessverre har kommunistdiktaturet vetorett i FNs sikkerhetsråd, og benytter nå sin kapitalmakt til å utvise solidaritet med resten av verdens diktaturer. Disse skal få lån, kreditter og investeringer, og slippe ubehagelige spørsmål om folkemord og brudd på menneskerettigheter.
Og Norge prioriterer nok dialogen med diktaturet høyere enn høyden på fanen det står demokrati og menneskerettigheter. Gummi-Støhre fornekter seg ikke. Hverken når det gjelder Cuba eller China.
