Forsøkte FrP-ledelsen å få partiet til å akseptere Kyoto-avtalens mål under landsstyremøtet i helgen – men ble nedstemt? Eller var det hele et PR-kupp?
Før helgen var FrP den egentlige miljøopposisjonen i Norge, fordi partiet ikke godtar konklusjonene til FNs klimapanel, og stiller spørsmålstegn ved om den globale oppvarmingen er menneskeskapt. Så kom meldingen om at FrP-ledelsen ville inn i det grønne selskap. Men da landsstyremøtet var over var partiet fortsatt mot Kyoto-avtalen. Med sitt resolusjonsforslag ville ikke FrP-ledelsen være miljøopposisjon – men flertallet i landsstyret, som nektet å følge ledelsens ordre om å gå for grønt.
Liberaleren ville gi ordet til antimiljø-opposisjonen
Det kunne jo være interessant å vite hvilke politiske og taktiske grunner landsstyreflertallet hadde for å gå mot sin egen ledelse. Det er jo en forsiktig benkrok på ledelsen regjeringsbestrebelser. Eller er det slik at landsstyret er mer skeptiske i miljøspørsmålene enn partiledelsen? Mer om våre forsøk på å få antimiljø-opposisjonen i FrPs landsstyret kommer senere.
FrP vil på banen i klimapolitikken
Før helgen gav Aftenposten inntrykk av at FrP-ledelsen med Siv Jensen i spissen forsøkte å få partiet med på at FrP i regjering må akseptere at Kyoto-avtalen binder Norge – selv om FrP stemte imot avtalen. Siv Jensen, sekundert av Ketil Solvik-Olsen ville få partiet med på at FrP i regjering må jobbe for at Kyoto-avtalens mål skal oppfylles. Sentralstyret i FrP hadde utarbeidet et forslag til resolusjon, der dette var viktige elementer.
Fortsatt mot Kyoto-avtalen
Efter helgens landsstyremøte ble det klart at FrP-ledelsen mislyktes i å få landsstyret i partiet med på å akseptere Kyoto-avtalen. Siv Jensen sa det slik: «– Nei, det gjør vi ikke. Frps politikk står fast. Det er mulig å være for CO2-reduserende tiltak og imot Kyoto-avtalen, sier Jensen til NTB.»
Partiet får seg likevel til å kritisere den nåværende og tidligere regjeringer for symbolpolitikk: «– Avstanden mellom nasjonale CO2-utslipp og Norges Kyoto-forpliktelser blir stadig større. Fremskrittspartiets landsstyre mener dette vitner om at denne og tidligere regjeringer i stor grad driver med symbolpolitikk» heter det i resolusjonen som landsstyret vedtok.
Hvorfor vil Jensen godta Kyoto-avtalen?
FrPs formann jobber stivt mot et mål: FrP i regjering i 2009. Et annet stort tema i gårsdagens medier var flørten mellom Høyre og FrP. Men de kommer ingen vei uten Venstre og KrF. Disse partiene mener avstanden er for stor til å gå inn i et så forpliktende samarbeid som en regjeringsdeltagelse vil være.
I miljøpolitikken har FrP vært på en helt annen bane enn alle de andre partiene. Å bringe FrP inn på samme bane som de andre, kunne kanskje bryte ned noe av motstanden mot regjeringssamarbeid? En ting er potensielle partnere i 2009. Noe helt annet er egne velgere – som er vant til å høre at partiledelsen omtrent er de eneste som stiller spørsmålstegn ved vedtatte sannheter. Å selge ut sin skepsis mot klimatiltak og annen miljøpolitikk uten å ha forberedt troppene vil ikke være spesielt lurt. Hensikten med FrPs grønne sminke er alså todelt.
Ble ledelsen nedstemt?
Av medias rapporter kunne man få inntrykk av at FrP-ledelsens forsøk ble nedstemt av landsstyret. Som nevnt innledningsvis ville Liberaleren snakke med noen fra den egentlige miljøopposisjonen – i FrP. Som altså ikke er partiets ledelse. Jeg sendte derfor en epost til en FrP-rådgiver på Stortinget: «Ser av dagens medier at Siv ikke fikk LS med seg på å godta Kyoto-avtalen. Har du navn på noen som i LS både stemte mot og snakket mot (hvis det var debatt før voteringen)? Det er jo bare Siv og folk fra de andre partiene som slipper til i media. Jeg synes det ville vært interessant å hørt fra flertallet i landsstyret.»
Enstemmig resolusjon
Svaret jeg fikk var dette: «Resolusjonen ble vedtatt enstemmig. Hvem som sa hva i debatten er intern info..» Slik media hadde referert saken både før og efter landsstyremøtet ble jeg overrasket over svaret. Dette måtte utdypes. Ny mail: «Enstemmig? Så det korrekte er at ledelsen rett og slett gav seg? Selv om den mente at Kyoto-avtalen skulle følges?»
FrP-rådgiveren var ikke interessert i å utdype: «Jeg gjentar: Hvem som sa hva i ft resolusjonsteksten er noe som forblir internt. Resolusjonen er vedtatt slik den ligger ute på våre hjemmesider. Ferdig med den saken.»
Kompromisset bort den grønne profilen
Vi kan da tenke selv her på Liberaleren. Slik foregikk det: Før landsstyremøtet forsøkte Jensen seg med en grønn bløff: Partiet skulle godta Kyoto-avtalen og jobbe for å gjennomføre disse målene i regjering. Efter landsstyremøtet er partiet fortsatt mot Kyoto-avtalen, men anklager likevel de andre partiene for grønn symbolpolitikk. Resolusjonen var enstemmig. Følgelig er FrP-ledelsen ikke blitt nedstemt. Jensen og co. har rett og slett inngått kompromisser på bakrommet. Avsnittet i resolusjonsforslaget som aksepterte Kyoto-avtalen ble rett og slett tatt ut. Slik unngikk ledelsen et nederlag – men gav inntrykk utad at partiet nå modererer seg i miljøpolitikken. At avsnittet ble tatt ut, tyder på at hun møtte motstand. Disse motstanderne vil Liberaleren fortsatt ha i tale. Følgende spørsmål kan den som ønsker å utdype motstanden forberede seg på å besvare: Er det viktigere å stille spørsmål ved drivhuseffekten enn å havne i regjering?
FrPs enstemmige klimapolitikk kan du lese mer om her.
