Hundeloven er omdiskutert fordi den inneholder et forbud mot rasen tsjekkoslovakisk ulvehund – et forbud uten faglig eller saklig begrunnelse. Den inneholder også bestemmelser om omvendt bevisbyrde. I kontrast til rettsstatens prinsipper.
Den norske hundeloven er den eneste i verden med forbud mot tsjekkoslovakisk ulvehund. Når man vet at forbudet er enestående, samt at det hverken er faglig eller saklig begrunnet, bør dette kanskje tilsi at forbudet oppheves? Det finnes ett eneste eksemplar av denne rasen i Norge idag. Denne hunden ble innført lenge før loven kom.
På hjemmesiden wolfdog.no heter det om opprinnelsen til hundeloven: «Forbudet av tsjekkoslovakisk ulvehund i Norge er skremmende lesning om hvordan lobbyister med private særinteresser kynisk utnytter folks sympati og to barns tragiske død for å få forbudt en hunderase som de mener ligner på ulv. Ifølge fagfolk kan forbudet ikke begrunnes verken faglig eller saklig. Dette er historien bak forbudet av tsjekkoslovakisk ulvehund i Norge.»
Det opplyses også at «Fedrene og ulvemotstanderen Werner som har sendt forvaltningen subjektive partsinnlegg og grovt uriktige påstander for å få rasen forbudt blir ressursgruppe for departementets lite hundekyndige saksbehandler og resultatet av samarbeidet møter motbør fra alle hold.» Men loven blir altså vedtatt.
Du kan lese mer om forbudet uten faglig grunn her.
Lov med omvendt bevisbyrde
Prinsippet i en rettsstat er at en anklaget er uskyldig inntil skyld er bevist. Det er påtalemyndigheten som skal bevise skyld.
Hundeloven er unntatt fra denne bestemmelsen. Loven inneholder forbud mot visse raser, og hunder det er tvil om kan i medhold av loven avlives. Her kommer den omvendte bevisbyrden inn: Det er eieren som må bevise at hunden ikke inneholder blod fra forbudte raser. Det verserer en viktig prinsippsak for Borgarting lagmannsrett, og den kan du lese mer om her.
Dørums kommentar
Liberaleren stilte tidligere justisminister Odd Einar Dørum følgende spørsmål via epost: «Har du noen kommentar til det som påstås om departementets samarbeid med lite hundekyndige særinteresser – og at forbudet ikke kan begrunnes hverken faglig eller saklig?»
Dørum sendte følgende svar tilbake til Liberaleren: «Jeg kjenner ikke til det du beskriver her. Hundeloven ble vedtatt med solid flertall i Stortinget. Jeg har ingen mulighet til å gå inn i det du tar opp nå.»
Ressursgruppen omfavner Dørum
I sterk kontrast til Dørums svar, står ressursgruppens beskrivelse: «TV2 og justisminister Odd Einar Dørum førte oss sammen: Vi møttes første gang i Holmgang i TV2 6. februar 2002. Etter programmet inviterte Dørum oss til å komme med forslag til ny hundelov som kunne hindre lignende tragedier i framtida. Etter at vi leverte våre forslag til Dørum, har vi fått en strøm av henvendelser fra presse og enkeltpersoner. For bedre å kunne informere om våre forslag og bakgrunnen for dem har vi åpnet dette nettstedet.» Står det altså å lese på www.hundebitt.no.
Mulig med endringer når SV sitter i regjering?
En lov med omvendt bevisbyrde, store fullmakter til politiet, og et forbud som hverken er faglig eller saklig begrunnet, bør kanskje endres.
Dette kan likevel bli vanskelig. SV sto i sin tid på for å få forbud mot en annen rase – pitbull. Så lenge SV sitter i regjeringen kan de knytte stor prestisje til at loven ikke endres. Regjeringen de sitter i har flertall. Og tidligere justisminister Dørums parti Venstre kan også sørge for at loven ikke blir endret. Av hensyn til Dørums prestisje.
Selv om forarbeidet til loven altså er under enhver kritikk.
