Jeg har tilbragt hele januar i Peru. Nyhetsbildet er litt annerledes, for å si det mildt. Her følger en liten oppsummering.
La meg først ile til med å takke redaksjonen generelt og Liberalerens grunnlegger Bent Johan Mosfjell spesielt for å ha holdt Liberalerens fane høyt i januar – til tross for at han helt sikkert har hatt mye å gjøre med Bokavisen.no. Imponerende!
La meg også takke lederne i Unge Høyre, Unge Venstre og Fremskrittspartiets Ungdom for å ha bidratt – som gjesteskribenter. Også andre var invitert, men bidragene har så langt uteblitt.
Spesielt fokus på Peru
hadde Liberaleren i 2006, pga. den røde vinden som feiet over Latin-Amerika, der diverse norske medier påstod Peru også ble rammet. Liberaleren skrev om Perus presidentvalg i flere artikler.
Garcia i 6 måneder – innsatsen vurderes
Venstrepopulisten Alan Garcia ble 28.juli ifjor innsatt som president, 16 år efter at han rømte fra et land han hadde styrt ut i kaos. Han ba om å bli vurdert efter 6 måneder. Peruanere flest er nå blitt klar over at Garcias forgjenger Alejandro Toledo styrte slik at han efterlot seg mye penger i statskassen. Disse har Garcia og hans parti APRA lansert stadig nye planer om å bruke. Kritikere hevder APRA kom til makten uten noen klar strategi for hva de ville gjøre.
APRA har refset Toledo for hans påståtte luksuriøse og hyppige utenlandsreiser, og dyre matvaner i presidentplasset, samt hans kone for misbruk av offentlige midler. Men støtten til en konstitusjonell prosess mot den forrige presidenten svinner hen i APRA. De har mer enn nok med å holde hodet over vannet.
Humala – taust som i graven
Vinner av 1.runde i presidentvalget var kometen, nasjonalisten og ex-offiseren Ollanta Humala. Han tapte imidlertid i 2.runde mot Garcia. Muligens på grunn av støtten han fikk fra Venezuelas Hugo Chavez.
Selv om Chavez ikke kunne legge Peru til fanklubben, har han siden tatt igjen med Nicaragua og ikke minst Ecuador.
Men Humala figurerer ikke lenger i nyhetssendingene. Presidentkandidater kan ikke samtidig stille til valg til kongressen. Så Humala har ingen etablert talerstol til fri bruk. Media overser ham. Dette kan være fordi de ikke ønsker å blåse mer liv i den militante nasjonalismen som nesten erobret presidentpalasset. Humalas partigruppe i kongressen har allerede sprukket i flere deler.
Folkeavstemning om dødsstraff?
Januar måned dominerte president Garcias forslag om dødsstraff igjen mediene. Liberaleren har omtalt forslaget tidligere. De eneste som uvilkårlig støtter Garcias forslag om dødsstraff for terrorister og dem som dreper mindreårige, er den tidligere presidenten Alberto Fujimoris parti.
Garcia har ikke flertall for forslaget i kongressen, og lanserte derfor forslag om folkeavstemning istedet. Hans begrunnelse var at den politiske klassen var ute av takt og kontakt med folket. Han fikk rimelig raskt svar på tiltale. Forslaget er i strid med grunnloven, uttalte konstitusjonsdomstolen. 3.plassholderen fra fjorårets valg, Lourdes Flores Nano, mente presidenten burde roe seg ned – og uttalte at hans opptredener minnet om den første perioden hans (1985 – 90).
Det første av 4 forslag om dødsstraff for terrorister og personer som drepte mindreårige de hadde misbrukt seksuelt, ble midt i januar nedstemt av kongressen.
18 års fengsel for seksuelt misbruk av barn – eller kulturforskjeller?
En seier for Garcia var at kongressen vedtok et forslag om 18 års fengsel for seksuelt misbruk av barn.
Mediene i Peru satte dermed såkalte kulturforskjeller mellom folket i Andes, og i byene langs kysten. Det ble påstått at såkalte barnebruder ned i 12 – 13-årsalderen ikke var uvanlig blant folk som bor i fjellene. Illustrert med en historie om at en 12 år gammel jente ble gravid med en 30 år gammel mann. Hun fødte hans barn, og han ble anmeldt for seksuelt misbruk. Selv ønsket han å gifte seg med barnets mor. Det hevet seg kritiske røster mot å bruke den nye loven i de delene av Peru der barnebruder er vanlig, fordi dette handler om kulturelle forskjeller. Barnefaren kan slippe straffen hvis han gifter seg med sin brud, og forsøger sitt barn. Da «forsvinner» forbrytelsen.
Testing av lærere?
Peru har i mange år vært preget av stor arbeidsledighet. Derfor er det blant annet i skoleverket ansatt mange uten formelle kvalifikasjoner. Den nye regjeringen har bestemt seg for å teste samtlige lærere, for å kartlegge hvor mange som faktisk besitter nødvendig kunnskap til å undervise. For å heve kvaliteten på lærerne vil regjeringen lansere et program for både formell utdannelse, samt efter- og videreutdannelse.
I denne saken har Garcia og hans utdannelsesminister Chang flertallet av folket på sin side. Men fagforeningen SUTEP motsetter seg denne formen for kontroll fra regjeringens side – på det sterkeste. Uttrykket gjennom demonstrasjoner – som slett ikke har vært frie for vold. Militante læreraktivister har ikke gått av veien for å forstyrre gjennomføringen av prøvene, selv om dette går ut over deres egne kolleger. Likevel har SUTEP-ledelsen måttet innse at mange av deres egne aksepterer og gjennomfører testene.
For mange er det ubegripelig at SUTEP ikke vil kvitte seg med kolleger som overhodet ikke besitter nødvendig kompetanse til å undervise. Garcia og hans regjering har rett og slett ikke råd til å tape kampen med SUTEP.
Blant de mer humoristiske innslagene i kampen var utplasseringen av 3 esler på ulike steder i Limas sentrum. Eslene var påhengt plakater med påskriften «Jeg er medlem av SUTEP».
Rød regjering med blå reform
Are Slettan i NA24 kommenterte før helgen hvor merkelig verden fremstår; i Norge vil den røde regjeringen øke statlig innblanding og deltagelse i næringsvirksomhet. I Vietnam, et land med en offisielt kommunistisk regjering, når privatiseringen nye høyder.
Det kan være på sin plass å trekk frem et eksempel fra Peru. Selv om Garcia ikke er noen kommunist, hører han utvilstomt til blant «de røde». Likevel kunne hans innenriksminister i slutten av januar melde at regjeringen seriøst vurderer innspill fra utenlandske interessenter, som ønsker å drive Perus fengsler – i privat regi.
Erstatning til døde terroristers familier?
Den amerikanske menneskerettighetsdomstolen har i «Saken Castro Castro» fastslått at Peru må betale erstatning til familiene til døde terrorister fra Sendero Luminoso. Saken provoserer mange, og det er bred debatt om hvem som har skylden for at Peru har havnet i domstolen.
Vanskelige naboer
Peru har tradisjonelt hatt et vanskelig for ikke å si turbulent forhold til sine naboland. Januar 2007 var intet unntak.
I Ecuador ble en Chavez-tilhenger innsatt som ny president. Han ønsker radikale endringer i landet – mens kongressen vil ta seg bedre tid. Dermed stormet presidentens tilhengere kongressen, og måtte fjernes ved bruk av makt.
Ecuador godkjenner forøvrig ikke grensen mellom seg og Peru, og gjør krav på en større del av Perus Amazonas-region.
Chile tilegnet seg en del av det sydlige Peru i en krig på 1880-tallet. Forholdet mellom disse to landene har tidvis vært betent. I Januar ble det kjent at kongressen i Chile ønsket seg deler av Perus sydligste havområder. Før det ble bråk for alvor grep Chiles egen konstitusjonsdomstol inn og fastslo at forslaget i kongressen var i strid med grunnloven. For sikkerhets skyld tok president Michelle Bachelet en telefon til sin kollega Garcia og beroliget ham med at forslaget ikke ville bli fulgt opp.
I Chile befinner Perus ekspresident Alberto Fujimori seg, i husarrest. Hans datter Keiko er medlem av den peruanske kongressen. Oppgjøret med Fujimori-perioden (1990 – 2000) foregår fortsatt. Hans fremste rådgiver Vladimiro Montesinos sitter fengslet, og arbeidet med å få Fujimori utlevert ble ved inngangen til 2007 intensivert.
I Bolivia finnes en annen Chavez-tilhenger ved roret; Evo Morales. I januar kom det frem at en av hans fremste rådgivere er en eks-terrorist fra Peru. Peru hadde på 1980- og 90-tallet to terroristbevegelser. Den mest kjente var maoistbevegelsen Sendero Luminoso (Lysende Sti). Den mindre kjente var MRTA (Den revolusjonære bevegelsen Tupac Amaru). MRTA er oppkalt efter lederen for det siste opprøreret mot spanjolenes kolonistyre, i 1780.
Morales-rådgiveren hadde status som politisk flyktning i Bolivia, men benektet at han var MRTA-terrorist.
Evo Morales ønsker seg tilgang til Stillehavet, via peruanske havner. Bolivia mistet sin tilgang til havet via ovennevnte krig med Chile. I Peru minnes man med gru tiden da terroristene herjet landet, da blant annet dagens president hadde sin første periode ved makten. På grunn av MRTA-avsløringen må Garcia trå varsomt i forholdet til Bolivia. Han ønsker naturlig nok færrest mulige henvisninger til kaoset som rådet under hans første periode ved makten.
Dette var en liten stemningsrapport fra Peru. Jeg kunne kommet inn på mye mer ved det peruanske samfunnet, men dette var ihvertfall en smakebit.
