Mens de faste skribentene er i utlandet, har jeg ansvaret for artiklene på Liberaleren. Det har gitt meg en del tanker.
Den første handler om balansegangen mellom knallharde, ekstreme meninger og et åpent sinn. Vi har ikke laget daglige artikler på Liberaleren i snart 8 år fordi vi er nøytrale observatører. Vi har tvert imot sterke meninger som vi mener er viktige både for samfunnet og som en del av debatten.
Liberaleren ønsker en radikal liberalisering av hele politikken.
Samtidig er det helt viktig med en tolerant og inkluderende holdning til politiske spørsmål. Det er det viktigste forsvarsverket mot å spore av og havne på gale standpunkter. Dette er kanskje den viktigste grunnen til at leserne får kommentere artiklene. Våre mange oppegående og kunnskapsrike lesere har opp gjennom årene gitt viktige korrigeringer, presiseringer og innspill på Liberaleren.
Vi er glade for at dere påpeker det når vi er litt for harde og bastante. Samtidig så er det viktig å huske på at ekte engasjement ikke bør pakkes inn i ull. Det er essensielt å av og til si kraftig i fra når urett blir begått. Det er også noen ganger viktig å begrave nyansene for å få frem et godt poeng.
Det var min første tanke. Jeg har imidlertid en tanke til som jeg synes er viktigere. Liberaleren er en enslig stemme som konsekvent forsvarer av de liberale verdier. Alle andre må enten ta taktiske hensyn (gjelder alle partipolitikere) eller så har de klare innslag av konservatisme eller sosialliberalisme. Vi kan stille de spørsmålene ingen andre gjør og vi er ikke redde for å gjøre.
Det som Kristin Clemet kaller problemformuleringspriviliegiet, er sentralt. Den gang hun var utdanningsminister lagde de en reform. Journalistenes spørsmål kom nesten utelukkende fra en side. De var kritiske til privatisering og innslag av markedstenkning.
Liberalerens spørsmål ville vært:
– Hvorfor får ikke eiere av private skoler lov til å ta ut utbytte?
– Hvordan kan noen snakke om nyliberalisme på universitetene når det offentlige betaler hele gildet?
– Bør ikke friske, unge mennesker klare seg selv? Er det ikke på tide å fjerne lånekassetrygden til studenter?
– Hvorfor ønsker ikke regjeringen å privatisere universitetene?
Vi er rett og slett et alternativ til den rådende tenkningen. Liberaleren vil i løpet av våren bli en helt uavhengig og selvstendig avis. Liberaleren har vært eid av FRIdemokratene, men etter at mitt forslag ble vedtatt på årsmøtet i høst, vil Liberaleren i løpet av våren stå på egne ben.
Liberaleren har svært mange lesere til å være en såpass smal avis. Vi har likevel planer om å fortsette veksten i årene som kommer. Spørsmålet er imidlertid hvordan dette skal skje. Vi vil gjerne ha innspill i den anledning fra våre lesere.
Foreløpig har vi ikke hatt reklame på sidene. Bør vi begynne med dette? Er det noe spesielt vi bør tilføre Liberaleren for å gjøre den enda bedre?
