Børsen til himmels er overskriften i Dagens Næringsliv i dag. Jeg vil ha min del av penger jeg ikke har fortjent…
Oljeprisen har styrket seg kraftig og Norge tjener penger som aldri før. Oljefondet vokser. Staten blir rikere og rikere.
Jeg har ikke gjort noe for å fortjene oljepengene. Kanskje burde de i sin helhet gå til de som pumper opp oljen? På den andre siden er dette delvis statsselskap og i den grad det ikke er det, har ikke staten heller noen rett på pengene. Så det praktiske utgangspunktet er at pengene ligger hos staten og et oljefond.
Fremskrittspartiet var i gamle dager kjent for drastiske kutt i de offentlige utgifter. I sitt siste alternative budsjett økte de utgiftene med 23 milliarder kr (mener jeg å huske, korriger meg om tallet er feil) i forhold til regjeringens budsjett. Partiet er blitt en forkjemper for større stat. Kanskje de veldige stormene skyldes at Anders Lange roterere så kraftig i sin grav?
FrP henter pengene fra oljefondet. Dette er en krukke som vil brukes og misbrukes til politiske løfter og overbud så lenge det finnes. Å sløse vekk alle pengene er heller ingen løsning.
Da gjenstår et alternativ. Utdeling av pengene til folket. Jeg vil ha pengene mine. Det finnes to klare fordelingsmuligheter. Den ene er å dele ut et likt beløp til hver nordmann. Det vil si at trygdemottakere og andre som ikke yter noe til fellesskape skal få sin del. Dette er selvsagt urettferdig.
En mer korrekt løsning er et grovt anslag over hvor mye som den enkelte har betalt inn i skatt f.eks. de siste fem årene. Så får man utbetalt et beløp proporsjonalt med dette. Det sikrer at de som har betalt inn mest, får mest av oljepengene, noe som er et godt utgangspunkt.
Jeg innser at dette nok vil redusere min andel siden min inntekt – og således også skatt – ligger langt under hva som er gjennomsnittet i befolkningen. Men jeg ønsker ikke en lik del, jeg ønsker min del.
En innsigelse er selvsagt at dette vil føre til en overopphetning av økonomien. Jeg må innrømme at jeg har en innebygd skepsis overfor folk som regner på slike forhold. Det er en svært usikker vitenskap. Men for å redusere effekten av dette, kan man eksempelvis fordele utbetalingene over flere år for å motvirke den kunstige oppsamlingen av penger som staten har stått for.
Et annet alternativ er bruke oljepengene til å betale ut statens pensjonsforpliktelser. På den måten kan utdelingen av penger også motvirke den dårlige og farlige statlige kontrollen på folks pensjonstilværelse. Kanskje er dette den beste løsningen?
Liberalerens lesere merker sikkert at løsningene her er usikre – utover prinsippet. Dette er bevisst, i og med at jeg håper på gode innspill og forslag til hvordan staten kan kvitte seg med oljefondet på en rettferdig måte.
