Så er det igjen jul i lykkelandet.
Julen er familiehøytiden fremfor noen.
Ikke alle har familie å være sammen med, men det finnes de som ønsker at de slapp å være sammen med familien. Familiehøytiden er også høysesong for vold i hjemmet.
Noen skulle ønske de hadde en familie å være sammen med, og det er heldigvis noen som har omtanke også for de ensomme.
Julen er høytiden vi gir hverandre gaver. For flere er gavens pris viktigere enn verdien av omtanken bak. Noen har bare omtanken å gi, av mange grunner.
Noen tror en frelser skal løse alle problemer, andre vet at de har bare seg selv å stole på om livet skal kunne forandres til det bedre.
Uanfektet faktisk ensomhet og relativ fattigdom i vårt hjørne av verden finnes den egentlige armoden i større omfang både rett utenfor våre grenser – og ikke minst i andre verdenshjørner.
De kan knapt gløtte inn i vår lysfylte stue – på vårt velfylte matbord, og den bugnende gavehaugen. De har nok med å overleve den neste timen og dagen.
Vi feirer våre nære relasjoner – og den gode følelsen. Som vi også bør øse av resten av året – til fjern og nær.
En fremmed er en venn du ennå ikke kjenner.
Omtanken for andre og hverandre er julens budskap.
I denne ånd ønsker vi alle våre lesere – og alle andre – en jul i glede, takknemlighet – og eftertanke.
