I helgen kåret en VG-jury LO-leder Gerd-Liv Valla til landets mektigste. Det har gått mer ubemerket hen at bloggeren VamPus havnet blant de 10 øverste på trendsettertoppen. Vi har imidlertid benyttet anledningen til å snakke med bloggerdronningen om trendtips og mer til.
Det naturlige spørsmålet efter at VG har plassert deg blant de 10 øverste på trendsetterlisten er naturligvis: Hva føler du nå?
– Dyp undring. Antar at det var fordi de følte de måtte ha noen nye navn og/eller noen fra bloggsfæren og jeg sto «lagleg tell for hogg.» Det er litt patetisk å synes det er hyggelig, men jeg synes det er hyggelig for det, sier VamPus og smiler.
Du kom deg foran fotballspilleren ”Doffen” Hæstad i Start, hotellkongen og miljøheltwannabe’en Petter Stordalen, Dansefeber-vinneren Adil Thathaal og den anonyme forfatteren av boken Kongepudler. Fornøyd med å ha lagt disse bak deg?
– Tre av disse vet jeg ikke hvem er, men Petter Stordalen virker jo som en morsom fyr. Har ærlig talt ingen formening om dette.
Litt til felles med Per Sundnes
Du havnet bak Stargate-duoen, kronprinsparet, Tone Damli Aaberge, NRKs trendnisse Per Sundnes, og Senkveld-duoen Numme og Rønneberg. Du har fortsatt en vei å gå til toppen?
– Har ingen ambisjon om å bli mer folkekjær enn kronprinsparet, Per Sundnes, Numme & Rønneberg, gitt. Snarere tvert imot. Av en eller annen grunn tror vi ikke det blir noe problem.
Hva har du til felles med Per Sundnes?
– Det måtte i så fall være at jeg må lære meg å holde kjeft. Og at vi begge har familie fra Nord-Norge.
VG må ha noe å skrive om
Du havnet ikke på selve ti på topp-listen. Men kanskje neste år?
– Makt! Moaha ha ha.. Jeg har vel et realistisk forhold til mitt eget maktpotensiale. Vil bli svært overrasket om jeg er på noen slik liste neste år.
Hvilke forpliktelser synes du at plassen på trendsetterlisten innebærer?
– Ingen. Listen er satt sammen for å gi VG noe å skrive om og eventuelt for å gi et oppdatert bilde av «Hvem er hvem» i Norge. Det er morsomt akkurat den dagen og så går det over. Det viktigste for meg er at jeg kan fortsette med det jeg synes er gøy – skrive, leke med språk, diskutere politikk. Å utvikle dette er en forpliktelse jeg har til meg selv, ingen andre.
VamPus ut av skapet
Du avsluttet 2005 med å bli kåret til Norges beste blogger av Dagbladet (Gullbloggen), og VGs Anders Giæver ba deg kaste anonymitetens grå kappe. Men det måtte noen karikaturer av Profeten Muhammed til for å gi VamPus en fysisk identitet. Hvilket forhold har du til karikaturer?
– Karikaturer er en mulighet til å se verden et hakk skarpere, enten det dreier seg om tegninger eller TV-serier. Den morsomste så langt har vært Yes, Minister fra BBC på 80-tallet. Kostelig om den politiske hverdagen. Karikering er med andre ord et godt virkemiddel for å synliggjøre noe. Forsøk forresten å si karikering flere ganger etter hverandre. Morsomt.
Morsomt? Begynner Liberalerens redaktør å bli gammel, eller har VamPus en litt merkelig form for humor? Vel vel.
Er du selv blitt karikert?
– Nei. Da har Finn Graff fått et tips. Sikkert ikke så farlig å streke opp VamPus som en viss profet.
Hvordan reagerte du da Giæver ba deg stå frem med fullt navn?
– Jeg var litt bekymret for at noen ville oute navnet på grunn av min daværende arbeidsgiver. Det viste seg at bekymringen var velbegrunnet. Jeg mener fortsatt at folk har fulll rett til å skrive anonymt og setter pris på mange anonyme blogger. Å blogge under fullt navn har nok gjort meg kjedeligere fordi jeg må være forsiktigere i forhold til venner og kjente, men jeg har ikke så mye mot det. Que sera, sera.
For Liberalerens mindre språkkyndige kan vi opplyse at det siste er italiensk, og betyr ”det som skjer det skjer”. Efter en pophit med Doris Day. Som også fikk oppkalt en doktrine efter seg.
Vet du hvem som outet navnet ditt? Fikk det konsekvenser for ansettelsesforholdet ditt?
– Til Giæver? Det fant visstnok VG-redaksjonen ut selv. Neppe gravegruppa, men dog. At jeg ble kjent som blogger fikk konsekvenser og jeg valgte å slutte i selskapet av flere årsaker kort tid etter. Det var nok uansett et tidsspørsmål i forhold til egen trivsel og resultater, og jeg er egentlig bare glad for det som skjedde. Det sies at når det lukkes en dør et sted åpnes det en annen. Man må bare tørre å gå over terskelen.
Bloggerne må skjerpe seg
Aftenpostens debattredaktør Knut Olav Åmås mente tidligere i år at bloggerfenomenet er hypet. I Sverige måtte to statsråder gå av, i et tenkt presidentvalg i TV-serien Presidenten (West wing) er valgkampstaben opptatt av bloggernes skriverier. Er det norske bloggermiljøet for mye opptatt av å kommentere hverandre og nyhetsmeldinger, og for lite opptatt av alternative nyheter og avsløringer av makteliten?
– Jeg skrev i en kronikk i Aftenpoften at bloggfenomenet både er overhypet og undervurdert. Undervurdert fordi det allerede har ført til store endringer i hvordan nyhetsmediene agerer. Overhypet fordi man tror at bloggsfæren er en ensartet gruppe som kun er ute etter å avsløre noe. Jeg mener faktisk at bloggsfæren i Norge både er for lite ambisiøs og for selvopptatt, samtidig må jo folk få skrive om det de har lyst til.
VamPus tar sats, og sørger for at bloggerne får passet påskrevet: – Men jeg får litt krampe av de som tror de er spennende politiske kommentatorer fordi de klarer å ta VG på en faktafeil. De aller fleste i nordmenn er jo sosialdemokrater, enten de tilhører høyre- eller venstresida. Da er det kanskje litt i overkant å tro at de skal bli skarpe samfunnskritikere bare fordi de setter seg foran et tastatur.
Bøker på ønskelisten
Magazinet-redaktør Vebjørn Selbekk har oppsummert sine inntrykk efter karikaturdebatten. Har du lest Selbekks ”Truet av islamister”?
– Nei, men etter at Ark valgte å kansellere at han skulle signere boka hos seg så flyttet den opp noen hakk på ønskelisten til jul. Men ikke kjøp den fra Ark. Og dermed fikk liberalisten VamPus igjen vist sin tro på markedets makt. Men står så Eli Hagens bok på den ønskelisten?
– Mja. Jeg har veldig lyst til å gjøre en fellesanmeldelse av biografiene til Goldie Hawn, Victoria Beckham og Eli Hagen. Jeg kan tenke meg at disse tre ligger på omtrent samme nivå. Problemet er at da må jeg faktisk lese disse. Jeg vil ikke bidra til å fylle den Hagenske pengekassen så jeg låner gjerne et eksemplar av noen som har den. Uten at jeg kjenner noen som vil innrømme det. Du er vel typen til å være for nysgjerrig til å ikke ha kjøpt den første dagen. Kanskje jeg kan låne den av deg?
Liberalerens redaktør kan bare henvise til herværende nettavis kommende anmeldelse av Eli Hagens bok (arbeidstittel: Makt uten mandat). Utlån skulle ikke være noe problem, men betingelsen er at den som vil låne først pløyer seg gjennom Bondeviks spenninger på ca 750 sider. Og, ja, den er også i redaktørens memoarbibliotek..
Selbekk glemte (blå)bloggerne
Liberaleren poengter i sin anmeldelse at Selbekk til tross for god oversikt over hva som skjedde under ”karikaturdebatten” så nevner han ikke sine mest iherdige forsvarere – (blå)bloggerne. Er du overrasket over utelatelsen?
– Egentlig ikke. Bloggsfæren har ikke klart å etablere seg godt nok som en alternativ stemme og jeg tviler på at han brukte mye tid på nettet for å lese blogger i den perioden. Dessuten inneholdt vel en god del av forsvarsinnleggene også ganske skarp kritikk av Selbekk og det vi mente at han sto for. Men jeg har møtt mannen og synes at han er en veldig sjarmerende og hyggelig fyr. Jeg blir fortsatt flau når jeg tenker over hvordan regjeringen skjøv han foran seg i debatten. Skammelig.
Ingen sivilisasjonskonflikt
Flere synes å mene at hele karikaturdebatten egentlig handler om en sivilisasjonskonflikt. Er du enig?
– Jeg er ikke enig i denne forutsetningen og synes det blir for mye «oss og dem». Inntar man dette perspektivet begynner man å lese islam som en viss mann leser bibelen. Det er ingen tjent med. Karikaturene var jo relativt uproblematiske, dog provoserende slik karikaturer kan være, frem til danske imamer valgte å legge til noen tegninger som var enda mer provoserende og dra rundt til venner og kjente i Midt-Østen for å hausse opp stemningen.
Hva mener du at konflikten består i?
– Jeg tror konflikten er mangefasettert og det dummeste man gjør er å generalisere. På en side er det nok en reell religiøs skepsis til det vestlige levesettet. Her er i så fall muslimene i godt selskap med mange kristne. På den annen side så finnes det også mennesker som bruker religion til å undertrykke andre – enten det er kvinner og homofile i Norge eller et helt folk i land i Midt-Østen. I likhet med alle andre religioner kan islam brukes som til å forsøke å forstå en komplisert verden, finne rammer for egen tilværelse og vokse som menneske gjennom den selvrefleksjonen en religiøs tilhørighet kan gi. I likhet med kristendommen kan den også brukes som et våpen i en maktkamp. Og jeg tror det primært handler om det siste. Demokrati og frihet er jo en reell trussel mot de som sitter med makta i land som Iran, Syria og Libanon. Religiøse dogmer er et effektivt våpen mot endringer. I tillegg har vi andre og tredje generasjons muslimske innvandrere i Europa som føler seg fremmedgjort i samfunnet. Dette er ingen unnskyldning for å ta til orde for vold som et verktøy for oppmerksomhet. Men jeg er ikke redd for «the clash of civilizations» så lenge vi har en åpen debatt. Det fordrer at også islamskeptikere kommer til orde, uten å til en hver tid bli møtt med beskyldninger om rasisme og fremmedhat. Jeg savner egentlig av flere muslimer selv tar orde i debatten. Nå har vi hørt mange ganger at vi legger så mye vekt på imamene i den norske offentligheten. Så gi oss noen alternativer.
Holder døren åpen for bokutgivelse
Tidligere iår skrev VamPus noe om en frastjålet laptop, og nevnte hun ikke noe om et bokmanus? Vi prøver oss frem: Det ryktes at du går svanger med bok?
– Mja, jeg holdt på med en bok om blogging som jeg ikke klarte å komme videre med. Men jeg skriver hele tiden, så vi får se. En gang i fremtiden kanskje?
Så det kommer ingen «VamPus beste» med det første?
– Tror ikke det, men mye var inkludert i bloggbokmanuskriptet.
Lærte mest i FpU
Blant dine meritter er å være sentralstyremedlem i FpU, leder for FRIdemokratene, og initiativtager til Kvinner for Porno. Hvordan har dette preget deg i eftertid?
– Mange av mine meninger er jo formet av å være aktiv politisk og å diskutere meg frem til standpunkter som jeg i stor grad fortsatt bærer med meg. FpU og menneskene som den gang var med ga meg den liberalistiske plattformen jeg i dag står på. I tillegg kommer generell organisasjonserfaring, kurs i tale- og debatteknikk som har hjulpet når man skal presentere noe i næringslivet og mange morsomme, spennende og slitsomme opplevelser.
Hvem av disse organisasjonene vil du helst huskes for å ha vært aktiv i?
– Det var tre ulike organisasjoner hvor jeg høstet svært ulike erfaringer. Der jeg lærte mest var vel FpU, uten at jeg nødvendigvis fører noen av disse opp på CV’en min i dag.
Det vellykkede lever selv om FRI forsvinner
FRIdemokratene skal nedlegges, bestemte årsmøtet 06.oktober. Er du enig i at organisasjonen ikke hadde livets rett?
– Siden jeg ikke har vært aktiv der på mange år føler jeg at jeg ikke kan ta et standpunkt til det. De to vellykkede tingene som har ligget under FRI, Liberaleren og Bauta Bøker, lever videre og det er jeg godt fornøyd med. Ellers håper jeg at man klarer å ta vare på det nettverket av engasjerte liberalister som tross alt var der. Kanskje vi rett og slett bare trengte nye møteplasser?
Komfortabel med konservativ tenkning
Mange av de ledende liberalistene har gått inn i Høyre, noen har gått tilbake til FrP (bl.a en av dine efterfølgende FRI-ledere). Noen har overtatt DLF og omgjort det til et liberalistisk parti. Mener du at Høyre er det naturlige valget for norske liberalister?
– Liberalismen tar så mange ulike former at det må den enkelte avgjøre selv. Et meget liberalistisk korrekt svar. Men for meg har Høyre vært mer naturlig enn de to andre fordi jeg også føler meg komfortabel innenfor en del av den konservative tenkningen. Vi deler mange tanker og verdier og kan gå langt sammen før vi skiller veier. Men jeg innrømmer at det kan være frustrerende. Men sikkert minst like frustrerende for gode høiremenn som må hanskes med meg.
Intervjueren har problemer med å få VamPus’ meritter til å harmonere med «konservativ tenkning», men kan levende forestille seg frustrerte høiremenn i kjølvannet av VamPus’ inntog i hovedstadens dannede parti.
Forandret syn i utenrikspolitikken
Intervjueren og VamPus deler politisk fortid – i Fremskrittspartiets Ungdom. Og det var en ganske annen VamPus som stilte til valg som nestformann i 1994, fordi den sittende ledelsen med Lars Erik Grønntun og Ole Tom Nomeland i spissen ble for eftergivende overfor FrP.
Da du stilte som politisk nestformann på det ordinære FpU-landsmøtet i 1994 ble du kalt for en blomsterliberalist av din støttetaler. Det er ikke mye blomsteraktig over dine skriverier om Irak-krigen. Du har endret deg mye i utenrikspolitiske standpunkter?
– Det er helt riktig. Jeg var jo selv en treklemmende hippieliberaler den gang. Folkemordet i Rwanda, Bosnia-Herzegovina, Sudan, Irak, Nord-Korea – dersom det internasjonale samfunnet ikke har rett til å gripe inn i disse landene så bør vi i hvert fall sende dem menneskerettighetserklæringen som brensel til kalde netter slik at den blir brukt til noe nyttig. Men om noen tror jeg synes at militær intervensjon er en enkel løsning så tar de feil. Men dersom fred skal holdes for enhver pris så skal vi huske på at den prisen også kan innebære å gi opp demokrati, frihet og menneskerettigheter. Det er å tåle inderlig vel en urett som ikke rammer en selv.
Grensen går ved naken Conradi
Du fikk mye kjeft for å ha publisert Conradi-bildene. Det var vel ikke akkurat en gjerning i samme ånd som Muhammed-karikaturene?
– Helt enig og det har jeg tatt selvkritikk på. Dog mener jeg at den saken nettopp viser at det går en grense for hva man kan publisere og si på nettet uten å bli «straffet» for det. Grensen gikk åpenbart der for mine lesere og det er jeg i grunn glad for.
Tilbake til trendtopp-kåringen. Hvis det er noe du virkelig skulle ønske du kunne påvirke av trender via bloggen din, hva skulle det være?
– Enkelt. Mangel på respekt for det enkelte menneske og det sivile samfunn. Det knyter seg i meg når jeg leser om nye restriksjoner, reguleringer og forbud. Vi er på full fart inn i et moraliseringssamfunn hvor alt du gjør vedrører staten og det tvungne fellesskapet. Min helse er ikke lenger mitt ansvar fordi staten tar pengene mine og gir meg diverse helsetjenester tilbake. Det er logikken. Ansvarsfraskrivelsen gjennomsyrer hele pressgruppedebatten – mitt problem, ditt ansvar. Og så skulle jeg gjerne ha gitt en omgang pryl til alle som bruker setningen «Et rikt land som Norge burde ta seg råd til..”
Mette-Marit med fortid i Birkenes FpU?
Mediefolk som Anders Giæver og Hege Duckert er nylig blitt outet som venner av kronprinsparet, og sistnevnte hevdes å ha bistått i å sette sammen en kongelig vennekrets med innslag av kjente fjes og penner fra media. Har noen forsøkt å trekke deg inn i aksen Bygdøy-Lommedalen?
– Dersom bloggsfæren er overhypet, så er jeg nok redd at lille meg også er det. Den eneste kongelige jeg har kontakt med er Pusedyr. Ihvertfall oppfører han seg slik.
Det måtte da være midt i blinken for deg å bedrive utagerende festing med Mette-Marit?
– Jeg har tenkt tanken. Men hun har jo blitt politisk korrekt trebarnsmor og jeg foretrekker å drikke øl med de lokale representantene for Vast Right-Wing Conspiracy i Norge.
Sikker på at dere ikke traff hverandre for et tiår siden eller så?
– Ikke med mindre hun var medlem av Birkenes FpU
Tror du kronprinsparet har innsett at de tradisjonelle konserverende ukebladene ikke lenger er nok for å opprettholde kongedømmets oppslutning i nye generasjoner?
– Som republikaner er jeg i grunn ikke så bekymret over kongehusets oppslutning eller mangel på sådan.
Du er et skrivende menneske, og er sikkert enig i at det er makt i språk. Hvor bevisst er du på begrepene du bruker?
– Tenker du på noe spesielt? Jeg forsøker å bruke et levende og engasjerende språk og synes det er morsomt å leke med ord. Jeg tror nok at språket reflekterer holdningene mine når jeg kommenterer politiske saker.
Intervjueren var bare nysgjerrig på hvilket forhold bloggeren VamPus – gullblogginnehaveren – har til språket.
Øk innsatsen i Afghanistan!
Temaet i mange intervjuer med deg er sikkert blogging. Er det et tema du kunne tenke deg å bli intervjuet om?
– Hvorfor Norge bør si nei til FN-operasjoner og øke innsatsen i Afghanistan – også i sør.
Og begrunnelsen er?
– FN har vist gjentatte ganger vist at deres mandat for fredsbevarende operasjoner er for svakt. Det har ledet til at bevæpnede FN-soldater har stått og sett på, eller i verste fall bidratt til, nedslakting av tusenvis av mennesker. I Kongo har barn blitt kokt levende foran øynene på bevæpnede FN-soldater og i Srebrenica hjalp FN-soldater til med å skille ut menn og gutter før massakeren av 8000 mennesker. Man kan kritisere troppene for å ikke ta initiativ og forsøke å hindre det som skjer, men det er i hovedsak et impotent FN som har ansvaret. Våre soldater fortjener bedre. De landene som trenger hjelp fortjener bedre. Når jeg hører begrepet FNs fredsbevarende styrker har jeg bare lyst til å slå hodet i veggen.
VamPus er ivrig nå, og fortsetter:
Når det gjelder Afghanistan så har blant annet Tony Blair understreket hvor viktig det er å hindre Talibans tilbakekomst, også med hensyn til vår sikkerhet i Europa. Afghanere generelt støtter NATOs operasjon i landet og vil ikke ha Taliban-terroristene tilbake. Vi har godt kvalifisert personell som er motivert for å gjøre en jobb, også i sør. Vinner Taliban i sør er det dessuten bare et tidsspørsmål før norske styrker møter dem i konflikter i nord. Øk innsatsen, få jobben gjort. Og hadde det vært opp til meg hadde vi ikke en gang fablet om å sende fredsbevarende styrker gjennom FN til Sudan før situasjonen i Afghanistan er betydelig bedret.
2007: Til Indochina – eller inn i byrådet
VamPus trådte inn i 2006 med sin sivile identitet, fyrte opp under den store debatten om ytringsfrihet og blasfemi. Da må vi bare spørre hva som venter når vi trer inn i det nye året. Derfor: Har du store planer for kommende år?
– Jeg ikke en gang planer for kommende år, langt mindre store. Jeg håper å komme meg avgårde til Kambodsja og Vietnam til sommeren, men innen jeg sitter med billettene i hånden så tør jeg ikke si noe.
Redaktøren har vært begge steder, og kan bare varmt anbefale en tur. Før vi drømmer oss helt bort, vender vi hjem til harde realiteter og lyse fremtidsutsikter: Hvis Høyre og FrP vinner Oslo-valget, og du får tilbud om byrådsplass, takker du ja?
– Bare hvis jeg får lov å opprette en blogg under navnet «Full fart i byrådet», med daglige oppdateringer om det indre livet blant byens styresmakter. Når jeg tenker på det så kunne det faktisk vært ganske morsomt.
Mottoet for valgåret 2007 må da være innlysende både for Høyre og byens velgere: Full fart – med VamPus i byrådet!
Før vi avrunder må jeg bare spørre om det er noe du føler at du ikke har fått sagt?
– God jul!
Og god jul til deg også, VamPus! Og ikke minst; ha et fremgangsrikt, provoserende og innholdsrikt nytt år!
