Næringspolitisk talskvinne for SV, Ingvild Vaggen Malvik, ønsker at den norske staten skal kjøpe aksjer den svenske staten ønsker å selge.
Den nye svenske regjeringen har uttalt at de ønsker å selge statlige eierandeler i svenske bedrifter. Ingvild Vaggen Malvik, SVs medlem i Stortingets næringskomite, griper sjansen og har denne uken uttalt både til Dagbladet og Dagens Næringsliv at Norge bør kjøpe aksjene i både SAS og Vattenfall dersom Sverige selger.
Mye kan sies om hvorfor det er galt at staten skal ha eierandeler i næringslivet, og det har Liberaleren gjort ved en rekke anledninger.
Det mest interessante ved Vaggen Malviks uttalelser er imidlertid begrunnelsene hun bruker for at Norge skal kjøpe aksjene. Den første begrunnelsen er at både Vattenfall og SAS er lønnsomme, Vattenfall er til og med «sannsynligvis det nærmeste vi kan komme overtakelse av ei svensk seddelpresse». Vaggen Malvik viser her en skremmende mangel på økonomisk forståelse. Noen bør øyeblikkelig sende henne en lærebok i økonomi på ungdomsskolenivå, dersom det undervises i annet enn sosialdemokrati der. Et selskaps lønnsomhet reflekteres i aksjekursen. Lønnsomme selskaper er dyre, selskaper som taper penger (eller er forventet å gjøre det) er billige. Aksjekursen endrer seg på bakgrunn av tilgjengelig informasjon. Kanskje Vaggen Malvik vet noe som ingen andre vet? Kanskje hun har tenkt å vedta noen lover som gjør det mer lønnsomt å drive med flyselskaper?
Dersom lønnsomhet er et argument finnes det mange andre selskaper enn de nevnte som tjener mer penger. Jeg har hørt om kebabsjapper og frisørsalonger som har en egenkapitalrentabilitet på nesten 100%. Kanskje staten kan kjøpe opp kebabsjapper, frisørsalonger, storkiosker (de tjener mye penger), oljeselskaper, skipsverft, kleskjeder, gamblingselskaper og gruver? Entrepenørvirksomheter, datafirmaer, møbelfabrikker og pølsemakere? Minner ikke dette om Sovjetunionen? Såklart, det er jo dit Ingvild Vaggen Malvik vil, SV er et parti basert på «ostalgia», nostalgiske drømmer om hvor fint det var i Øst før muren falt.
Det andre argumentet er at det er «strategiske nasjonale interesser» i å eie kraftproduksjon og flyselskaper. Dette er bare en annen måte å si at dersom privatpersoner og private selskaper kontrollerer f.eks SAS, så vil de ta beslutningene, og ikke politikerne. Og det kan jo føre til at beslutninger blir tatt ut fra bedriftsøkonomisk lønnsomhet, og ikke politikernes ønsker. Men vent, hvorfor kan ikke politikerne heller vedta lover som regulerer bedriftenes handlingsrom? Jeg vet ikke, men jeg tror det handler om at politikerne da ikke føler seg like viktige, at de ikke har like stor daglig påvirkningskraft. Og de får heller ikke så mange styreverv og hyggelige lunsjer.
Heldigvis er ikke SV i regjering alene, og jeg tror ikke AP er interessert i å gjennomføre norske vikingtokt utenlands igjen. Det blir nok ikke noe av norske kjøp av svenske selskaper, og takk for det. Kanskje er imidlertid trusselen fra SV stor nok til at Sverige ikke selger sine aksjer? For Sverige vil sikkert ikke selge, dersom Norge vil kjøpe. Da har Vaggen Malvik kanskje oppnådd det hun ville, indirekte. Men jeg tror ikke det egentlig er det hun prøver på, jeg tror heller at hun rett og slett ikke forstår noe som helst om økonomi. Leve SV, og næringskomiteen.
