Er jeg vel optimistisk nå? Vent til du hører indisiene. Jeg fulgte naturligvis min egen oppfordring om å skrive brev til Jens for å protestere mot skattefradraget for fagforeningskontingenten. Jeg har fått svar, men ikke samme svar som andre.
Det var 29.september at Liberaleren oppfordret sine lesere til å protestere mot regjeringens forslag i økningen i skattefradraget for fagforeningskontingent.
Det var flere som fulgte oppfordringen, og en av disse fikk brev med svar fra Hilde Singsaas ved statsministerens kontor. Liberaleren gjengav svaret 16.oktober.
Flere av våre lesere kommenterte svaret, og latterliggjorde argumentasjonen fra statsministerens kontor. Det er mulig at Singsaas eller andre av rådgiverne til Jens har skjønt at svaret egentlig var et ikke-svar.
Igår fikk jeg svar på mitt opprinnelige brev til Jens. Svaret kom også denne gang fra Hilde Singsaas, men nå pr. epost:
«Kjære Per Aage Pleym Christensen
Takk for henvendelse av 29. september d.å. som statsminister Jens Stoltenberg har bedt meg svare på.
Det er full organisasjonsfrihet og Regjeringen støtter det. Organisasjonene i arbeidslivet spiller en viktig rolle, bl.a. ved å ivareta de ansattes rettigheter og formidle brev og synspunkter som ofte representerer ganske brede interesser. Det er derfor ønskelig at mange er organisert. Dette kan begrunne et skattemessig fradrag for fagforeningskontingent.
Med vennlig hilsen
Hilde Singsaas
Statssekretær»
Det er åpenbare forskjeller på svaret vi omtalte 16.oktober, og svaret jeg (og flere andre) fikk igår.
Men argumentasjonen blir ikke spesielt mye bedre av den grunn.
Det er helt riktig at organisasjonene i arbeidslivet spiller en viktig rolle. Så viktig som de folkevalgte tillater dem å spille. Og det har vi sett flere eksempler på. For eksempel at kommunalministeren anbefaler lokale folkevalgte å fraskrive seg muligheten til konkurranseutsetting av kommunale tjenester. Eller at landbruksministeren smører landbruksoppgjøret med skattelettelser kun til bønder.
Er det ønskelig at så mange som mulig organiserer seg? Den vurderingen bør være opp til hver enkelt, ut fra en vurdering av fordeler og ulemper.
En åpenbar ulempe er hvis fagforeningen man kan melde seg inn i støtter partier man selv ikke ønsker å støtte.
Resultatet av regjeringens politikk kan bli at en arbeidstager som melder seg inn i en fagforening får skattefradrag for kontingenten, mens fagforeningen bruker hans/hennes penger til å finansiere et regjeringsskifte, der den nye regjeringen fører en politikk på en rekke områder som arbeidstageren er dypt og inderlig uenig i.
Vi forstår at regjeringen vil belønne dem som har stemt dem inn og betalt for valgseieren, ved å gi hver enkelt et skattefradrag. Men det er en diskriminering av dem som har valgt å prioritere sin frihet høyere enn å organisere seg – så lenge det fører til at man dermed bidrar til at partier man ikke støtter kommer til makten.
Liberaleren kommer til å fortsette kampen mot skattefradraget for fagforeningskontingent så lenge regjeringen har dette på sitt program.
