til Fagbevegelsen. Nå skal omstilling i kommunene foregå på de ansattes premisser. Kommunalminister Åslaug Haga mener at det vil stanse iveren efter å privatisere og konkurranseutsette kommunale tjenester. Et ideologisk valg.
I går inngikk tre departementer og Kommunenes Sentralforbund (KS) avtale med Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS), Unio, Akademikeren for utvikling av kvalitet i kommunesektoren. Dette skriver Nationen, under overskriften «Avtale om mer offentlig kvalitet».
Ved å samarbeide med de ansatte om omstilling, kan kommunene la være å benytte seg av innleiede konsulenter, tror Haga. Og det har hun sikkert rett i. Om det fører til lavere sykefravær og bedre kvalitet på offentlige tjenester, er vi mer i tvil om.
Det er nemlig en rekke hensyn å ta når man skal utvikle tjenester. Kundene (eller innbyggerne, som Haga ville sagt – fordi det handler om kommunale tjenester) skal ha best mulig kvalitet – til lavest mulig pris. Mener Liberaleren. Men mener Åslaug Haga dette?
Vi tviler. For noe av poenget med konkurranseutsetting er at det blir konkurranse om hvilken pris en vare eller tjeneste skal leveres til. Det er de som utlyser anbudskonkurransen som bestemmer kriteriene. Det er ikke slik at private tilbydere stripper tjenesten for alt annet enn det mest nødvendige – for å få ned prisen. Man må jo forholde seg til kriteriene for anbudet.
Når Haga ønsker å unngå konkurranseutsetting, betyr det at hun gir slipp på et virkemiddel for å finne den reelle prisen på tjenestene. Men de som skal betale, altså skattebetalerne, bør være interessert i prisen. Det er man jo når det gjelder andre tjenester enn vann, vei, kloakk og søppeltømming.
La det være liten tvil om at når Haga vil unngå konkurranseutsetting, så er det et ideologisk valg. Hun ønsker ikke å benytte seg av virkemiddelet. Det ligger en overbevisning bak; om at det er offentlige ansatte som skal utføre en rekke såkalte velferdsoppgaver i samfunnet. Og samtidig at prisen ikke er så viktig.
Konsekvensen for oss som både betaler og bruker tjenestene er alvorlig: Ikke vet vi om vi får den beste tjenesten, ikke vet vi om vi får den beste tjenesten til lavest mulig pris. Ikke vet vi om det vi betaler er det tjenesten faktisk koster. For det er ingen mulighet til reell prisfastsetting. Bør vi egentlig finne oss i slikt?
Fagbevegelsens organisasjoner (nevnt over) jubler ifølge Nationen over avtalen. Ikke så rart. De slipper den konkurransesituasjonen de fleste andre er i. Fagbevegelsen får igjen valuta for de pengene de brukte på valgkampen ifjor – til fordel for Ap, SV og SP.
Vi andre lurer på om vi får valuta for de skattepengene vi betaler.
Muligheten for å få svar er Haga iferd med å avskaffe. Hvis du vil vite svaret er det viktig å tenke igjennom hvem du skal stemme på ved valget neste år. For regjeringspartiene har oppfordret sine lokale og regionale partifeller til å samarbeide med hverandre ved konstitueringen av kommunestyrer og fylkesting efter valget.
Hvis du vil sette grenser for politikk, beholde valgfriheten, og samtidig sørge for at de folkevalgte bruker effektive virkemidler for å finne reell pris på tjenestene de tilbyr, bør du unngå regjeringspartiene Ap, SV og SP.
Det handler om avdemokratisering av offentlige tjenester.
