Kommunalminister Åslaug Haga, Senterpartiet, blander seg inn i nominasjonen, og kan sette viktige demokratiske spilleregler til side for å øke kvinneandelen i kommunestyrene.
–Blir ikke kjønnsbalansen bedre, må vi vurdere å bruke loven for å få flere kvinner inn i lokalpolitikken. Det vil bryte med den frie nominasjonsretten, så jeg håper vi unngår det, sier Åslaug Haga til Dagbladet.
Det er vanskelig å tolke trusselen annerledes enn at regjeringen truer partiorganisasjonene til å nominere kvinner på sikre plasser foran neste års kommunevalg. Hvis ikke kvinner får mange nok plasser i folkevalgte organ, vil regjeringen kvotere inn kvinner for å øke kvinneandelen. Hun fremprovoserer en reaksjon fra oss som setter pris på demokratiet, oss som forsvarer demokratiet til tross for at demokratiet er langt fra perfekt. Det er likevel det beste vi har, og det bør regjeringen og kommunalministeren akseptere.
Misforstår
I de aller fleste kommuneparti er det vanskelig å få personer til å stille på en liste. Mange takker ja til såkalt listefyll, og partiene får problem når disse blir valgt inn i kommunestyre. Det blir stort fravær og manglende organisasjonskultur med dårlig oppmøte på medlems – og gruppemøtene. Vi får politikere som møter opp på møter for å drikke kaffe og spise kaker, noe som ikke styrker verken demokratiet og de politiske debattene. Tvert imot bidrar uinteresserte politikere, uskolerte politikere til økt politikerforakt. Nye krav fra myndighetene er en reell trussel mot folkestyret, et folkestyre som Senterpartiet sier de forsvarer for enhver pris.
Markedet må råde
De politiske partiene må få full frihet over egen organisasjon, over egen nominasjon. De må få nominere de kandidatene de mener er best skikket til å inneha et verv som kommunestyremedlem. De som gjør en dårlig jobb i nominasjonen, i valgperioden vil bli straffet gjennom et dårlig valgresultat. Også på dette området fungerer markedet, men markedet må få råde uten innblanding fra regjeringen og Stortinget.
Hva som er en god kandidat vil variere fra parti til parti. Fremskrittspartiet vil i mange tilfeller ha personer som er god i media, mens SV setter pris på kvinner som er ansatt i offentlig sektor. Det er partiene, og eierne som i dag er medlemmene, som må bestemme partienes prioriteringer uten at Åslaug Haga, Liberaleren eller andre legger seg opp i de ulike nominasjonene.
