Utenriksminister Jonas Gahr Støres opptreden i forbindelse med karikaturstriden forteller mye om ikke bare mannens personlige etiske standarder, men også om diplomati og politikk.
Jug, løgn, svindel og bedrag er presise karakteristikker av det som kom fra regjeringens mest populære og respekterte medlem i forbindelse med striden om karikaturene tidligere i år.
I går kveld sendte TV2 en dokumentar om saken og Vebjørn Selbekk har skrevet bok om saken.
Støre sa ting han ikke visste var korrekt både på norsk tv og på utenlandsk tv. Lyver man på tv er det vel liten grunn til å tro at man er mer sannferdig når løgner ikke kan bevises.
For det første sier dette en del om hvem Støre er. Målet helliger midlene. Mennesker med et så fleksibelt forhold til sannheten, fortjener forakt.
For det andre sier det mye om diplomatiets vesen. Diplomati handler i stor grad om å tale folk etter munnen og slikke folk oppetter et sted der solen sjelden skinner. Internasjonalt diplomati er ekkelt og umoralsk. Det er en av flere grunner til at Norge – på vegne av oss alle – ikke bør delta i det. Konsekvensen bør ikke bare være en avslutning av skattefinansierte diplomatiske kanaler. Norge bør også melde seg ut av FN og tilsvarende sammenslutninger.
For det tredje avslører det politikkens vesen. Politikkens arena er den eneste der det er legitimt å tale usant. Det er riktignok slik at man helst ikke bør avsløres, men en sentral del av et politisk budskap – og da taler vi ikke bare om valgflesk – er å fortelle ting man vet at ikke stemmer overens med virkeligheten. Og da snakker vi om feilinformasjon om både fortid, nåtid og fremtid. Politikk er umoral.
Nå skal vi overhodet ikke påstå at ledere og andre i det private næringsliv er noen helgener som alltid lar ærlighet være det fremste sendebud. Det er imidlertid en sentral forskjell på business og politikk. I den ene arenaen er svindel straffbart. Nå kan det legges til at p.g.a. at politikken har – i tråd med sin generelle kompetanse – laget så dårlige lover, er det mye svindel i næringslivet som ikke får sin korrekte belønning.
Det er på tide at sannferdige mennesker begynner å bruke ytringsfriheten til å gi folk tilnavn som de fortjener. I en situasjon der ytringsfriheten trengte støtte, viste noen sin feighet og sin etikk. La oss da i fremtiden slutte å snakke om «Jonas Gahr Støre», la oss alltid omtale ham som «løgneren Jonas Gahr Støre»!
