Dagbladet skriver idag at Folkerepublikken China ønsker å beskytte sine oljeinvesteringer i Sudan, og sørger for vedtak i FNs sikkerhetsråd om FN-styrker i Darfur-provinsen – kun hvis Sudans diktator aksepterer styrkene. Dette er konsekvensene av at rød kapital spres i den 3.verden «uten vilkår».
Oppdatert: Ordet «veto» i ingressen er fjernet, og setningen omformulert efter innspill fra Dagbladets journalist Mina Hauge Nærland (se kommentarfeltet). Hun skriver følgende om Chinas rolle i sikkerhetsrådet: «De har derimot stemt avholdende, og det er klart at de også har trenert og ført til at flere darfurresolusjoner ble vannet ut. Men dette er altså i forhandlingene forut for votering.» Innspillet forandrer ikke realiteten i artikkelen (red).
Dagbladets artikkel kan leses i sammenheng med/forlengelse av Liberalerens artikkel forleden om at «Gjeldsslette gir rød kapital mer makt«.
På grunn av blomstrende økonomi i voldsom vekst har kommunistregimet i Beijing råd til å gi lån, kreditter, og gaver, samt investere i u-land. I motsetning til Verdensbanken og IMF stiller naturlig nok ikke China krav til at landene skal innføre demokrati og markedsøkonomi.
Sudans diktator Omar al-Bashir er general og kom til makten i 1989. Både iår og ifjor topper han magasinet Parade.coms liste over verdens 20 verste diktatorer.
Begrunnelsen for årets plassering: «Since February 2003, Bashir’s campaign of ethnic and religious persecution has killed at least 180,000 civilians in Darfur in western Sudan and driven 2 million people from their homes. The good news is that Bashir’s army and the Janjaweed militia that he supports have all but stopped burning down villages in Darfur. The bad news is why they’ve stopped: There are few villages left to burn. The attacks now are aimed at refugee camps. While the media have called these actions “a humanitarian tragedy,” Bashir himself has escaped major condemnation. In 2005, Bashir signed a peace agreement with the largest rebel group in non-Islamic southern Sudan and allowed its leader, John Garang, to become the nation’s vice president. But Garang died in July in a helicopter crash, and Bashir’s troops still occupy the south.»
Det er vel ingen overraskelse at kommunistene i Beijing beskytter denne mannen. Også Chinas leder befinner seg nemlig på listen.
Liberaleren skrev om årets rangering av diktatorer her.
Liberaleren vil hevde at det er et problem at et diktatur erstatter IMF, Verdensbanken, og vestlige demokratier som hovedinvestor i den 3.verden. For når China ikke stiller vilkår om demokrati og markedsøkonomi betyr dette at mange land i den 3.verden vil bestå som diktaturer. Dette kan skape farlige situasjoner blant annet i FN.
Diktaturene som efterhvert i større og større grad finansieres av China vil kunne gi sin støtte i situasjoner hvor f.eks vestlige demokratier fremmer resolusjoner i FN som fordømmer Chinas brudd på menneskerettighetene.
Hva kan gjøres for å lette lidelsene til befolkningen i Darfur, hvis China fortsetter å blokkere en avgjørelse om å sende FN-soldater?
Slik konkluderes det i Dagbladet-artikkelen: «LEDERNE FOR DEN franske organisasjonen Sauver Le Darfour («redd Darfur») oppfordrer verden til å forsøke å få Kina til å endre kurs, og nettopp bruke oljen som virkemiddel:
– Bare en samlet front i det internasjonale samfunn kan hindre massakrene og gjenreise demokratiet i Sudan. For å overkomme det kinesiske vetoet, er det bare en mulighet: Få med Kina i å presse regimet i Khartoum, ved å forsikre dem om at oljeinteressene deres i landet vil være sikre, skriver Michael Chetrit og Mahor Chiche i Le Monde.
– Livene til den store majoriteten i Sudan, som har vært undertrykt altfor lenge, avhenger av det.»
Vil den røde kapitalen efterhvert lede til en todelt verden, hvor vestlige demokratier handler med og støtter land i den 3.verden med demokrati og markedsøkonomi, mens diktaturene handler med og støttes av China?
Uansett: FN – inkludert Sikkerhetsrådet – er overmodent for reform.
