Trond Giske mottok utredningen «Bibliotekreform 2014» av direktør Jon Birger Østby i ABM-utvikling i dag.
Bibliotekutredningen er et stort dokument med mye informasjon og en del visjoner. Kort beskrevet er hovedinnholdet i dokumentet at norske bibliotek i 2014 skal ha sterkere fokus på formidling og allmenn tilgang til digitalt innhold. For å oppnå dette skal det satses på felles digitale tjenester og større bibliotekenheter, noe også Kultur – og kirkedepartementet skriver i en pressemelding.
For de fleste er folke – og skolebibliotekene rimelig kjent. Det er de som blir finansiert gjennom kommunebudsjettene. Fylkesbibliotekene og bibliotek i den videregående skole blir finansiert gjennom fylkeskommunene. Universitet – og høyskolebibliotek blir finansiert over institusjonenes budsjett. Det er også betydelig med øremerkede midler og virkemidler fra staten til de som driver bibliotekdrift. Felles for alt dette er at det er skattefinansierte penger som blir brukt på bibliotekområdet.
For Liberalerens redaksjon er det vanskelig å gå igjennom utredningen. Vårt utgangspunkt er så forskjellig fra de som styrer landet. Vi er imot mandatet for Bibliotekutredningen. Vi er imot skattefinansierte bibliotek. Vi mener det ikke skal være en offentlig oppgave å tilby bøker, aviser, magasiner, CD-plater, filmer og lydbøker. Bibliotektjenesten er ikke forenelig med vårt ønske om så lav skatt som overhode mulig. Skattefinansiert bibliotekdrift ødelegger fri konkurranse mellom aktører som konkurrer om kundene med like vilkår.
De som har et liberalistisk grunnsyn, de som ønsker at folk skal få frihet over egne penger, de som vil ha konkurranse på dette området, bør bruke debatten om Bibliotekutredningen til å påpeke at statlig innblanding på dette området er galt, både i teori og i praksis. Det er galt at skribent Bjørn Magne Solvik og skribent Jakob Utgård gjennom skatt må betale for bokforbruket til Thomas Brevik. Brevik, som har deltatt på debatter om biblioteket på Liberaleren, må mer enn gjerne lese bøker, bruke en form for bibliotektjeneste, men han bør finansiere forbruket selv og ikke overlate regningen til andre via skatteseddelen.
Signaturen ”Mona” sendte denne skribenten en e-post i forrige uke. Hun stilte et godt spørsmål som politikerne bør bruke tid på. Hvorfor skal det være en ”gratistjeneste” på bøker når det koster flere tusen kroner i året å se fjernsyn. Hvorfor skal politikerne forskjellbehandle ulike medier?
Den politiske forklaringen vil være det historiske. Det var en gang i tiden dyrt å kjøpe bøker, sikkert mer kostbart enn dagens TV-skatt eller parabolanlegg. I dag har bøker blitt svært billig, selv om markedet ikke får råde så fritt som Liberaleren ønsker. Prisnedgangen er et argument som liberalister i Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre bør bruke i debatten om Bibliotekutredningen. Hvorfor skal bøker være hundreprosent skattefinansiert, når fjernsynskanalene ikke er det? Et godt spørsmål fra ”Mona” som politikerne og bibliotekansatte vil ha problem med å svare på.
