Dette er en kort artikkel om hvorfor jeg er mot revolusjon og skeptisk til at man overvurderer trusler. Jeg tenkte den passet på denne dagen.
Retten til opprør – til å gjøre revolusjon – har spilt en sentral rolle innen liberalistisk politisk teori og praksis. To stikkord er Lockes tekster om retten til dette og den amerikanske revolusjonen. Jeg holdt derfor lenge døren på gløtt for at slike virkemidler kunne brukes for å skape et fritt samfunn.
Dette endret seg imidlertid da jeg leste kapittelet Revolution Is the Hell of It i David D. Friedmans bok The Machinery of Freedom, en av de store klassikerne. Hans poeng var kort oppsummert at våre ideologiske fiender tjente på på den frykten og uro som fulgte som et resultat av slike tanker. Frykt for slike radikale omveltninger ville ha motsatt effekt, folk ville flokke seg om synspunkter som gav mer kontroll, overvåkning og politistat.
Dette er en av grunnene til at terror er et så effektivt virkemiddel for ideologier som er tilhenger av en stor stat med kontroll over mennesker. Dette gjelder uavhengig av om man kaller dem kommunister, fascister eller islamister. I krig eller under trusler om vold gir folk pokker i individuelle rettigheter.
Terroristene vinner altså uansett. Vold avler voldsstat. Frykt avler kontroll og politisk styring. Liberale verdier taper uansett.
Det er i denne situasjonen det er i vår interesse som liberalere å skape harmoni, redusere frykt og fokusere på de gode sider. Det betyr ikke at man ikke skal kritisere dårlige ideer og straffe kriminelle terrorister.
Dessverre bidrar ganske mange liberalister tvert imot til å spre frykt for islamister, terror og alt annet som er annerledes. De snakker om at vi er i krig og må bruke virkemidler som ikke er i tråd med de liberale ideer. Dette er kontraproduktivt. Det bidrar til å fremme en ikke-liberal politikk.
Det virker ofte som om de har en tiltrekning til tanken om at vi – de rasjonelle, de vestlige, vi liberalister o.s.v. – er den siste skansen mot alt ondt i verden. Vi må derfor bli som dem for må slå dem. Kanskje skyldes det at de liker å være i en ideologisk krig mot ikke-vestlige fundamentalister av diverse sosialistiske avskygninger?
Jeg vil foretrekke å leve i et fritt samfunn! La oss begrave frykten og stå opp for individets frihet!
