Har du regnet på hvor mange internettkafeer du vet om, synes du tallet er urimelig lavt?
Skribenten bor i en av kommunene som i disse dager kjemper om å bli Norges sommerby for 2006, en konkurranse som NRK Reiseradioen arrangerer. Nordkapp kommune er en kommune på vel 3 400 innbyggere. Kanskje ikke et gigantisk marked for internettkafeer i utgangspunktet, men kommunen får i løpet av en hektisk sommersesong besøk av ca 200 000 turister, noe som skulle gi gode muligheter for private aktører i mange bransjer dersom konkurransevilkårene var gode.
På mange felt er det private aktører som tilbyr befolkningen og turister ulike tjenester. Riktig nok ikke internettkafeer. Det er mulig det finnes en privat aktør som tilbyr denne tjenesten, men den aktøren har gjemt seg godt. Tilbudet må være svært begrenset, slik som skribenten kjenner næringslivet i Nordkapp kommune.
Biblioteket dekker etterspørselen
Denne uken kom Radio Nordkapp med følgende nyhetsmelding:
– Vi merker godt at etterspørselen etter internett er stor om sommeren. De som bruker datamaskinene mest på denne årstiden er turister og de som har sommerjobb i kommunen, sier bibliotekar ved Nordkapp bibliotek, Cathrine Moen.
Hvis kommunen tilbyr en skattefinansiert internettjeneste som er gratis for brukerne, er det ikke lengre merkelig at private aktører blir utkonkurrert. Det er faktisk kommunen, gjennom vedtak i Stortinget, som har ansvaret for at internettkafé ikke er en privat tjeneste. Få private aktører kan konkurrere med kommunen på pris, ingen kan gi bort en tjeneste, ingen har skattepenger i ryggen på samme måte som norske kommuner og staten. Et elendig utvalg i internettkafeer i turistkommunen Nordkapp er politikernes feil. Private aktører har rett og slett en stor konkurranseulempe i forhold til biblioteket. Derfor har få satset ressurser på et slikt tilbud.
Dårlig tilbud på mer
Hvis kommunen eller staten hadde gitt ut melk, brød, øl og vaskepulver ville befolkningen hatt et like dårlig tilbud i kolonialhandelen som Nordkapp i dag har på internett. Få ville ha startet butikk, rett og slett fordi det ville ha vært vanskelig å konkurrere med skattefinansierte butikker. I tillegg ville skattebyrden ha økt drastisk for hver enkelt av oss. Heldigvis har politikerne innsett dette. Derfor har vi ikke ”kommunale Rimi-butikker”. Det er sterkt beklagelig at vi har kommunale internettkafeer gjennom bibliotektjenesten. Det betyr økt skatt og et langt dårligere tilbud enn det et mangfold og konkurranse ville ha gitt.
Politikere som er opptatt av lik konkurranse, opptatt av privat sektor bør gå igjennom bibliotekloven. Liberaleren er for en avvikling fordi private aktører kan tilby tjenestene på en god måte, men de må få forhold det er mulig å drive under. Gode vilkår for privat sektor er umulig dersom offentlig sektor tilbyr ”gratistjenester” finansiert gjennom skatter og avgifter.
