da jeg ville skrive en artikkel om KUL. Også kjent som Kommunistisk universitetslag. Der det i eftertiden mest prominente medlemmet var nåværende LO-leder Gerd-Liv Valla.
Gerd-Liv Valla har i mange år vært Ap-medlem, men har altså en fortid i en kommunistisk gruppe til venstre for AKP (m-l). Ja, det er mulig å være til venstre for AKP. KUL kalte AKP for ”småborgerlige”.
Valla ble LO-leder i 2001. Den første kvinne i denne posisjonen. Og den første fra et forbund for ansatte i offentlig sektor. Det ble et kuriøst faktum at hun også hadde KUL-bakgrunn. Både før og efter at Gerd-Liv Valla ble valgt til LO-leder efter Yngve Hågensen undret mange seg over at den demokratiske arbeiderbevegelsen kunne finne på å velge en person med kommunistisk fortid til et så sentralt verv.
Fra før av er det kjent at Den Ap-dominerte LO-ledelsen i 1970-årene bekjempet AKP’erne med hård hånd. AKP’erne engasjerte seg naturlig nok i fagbevegelsen, for å verve medlemmer og sympatisører ”for saken”. Dessuten var fagbevegelsen et naturlig sted å komme i kontakt med vanlige arbeidsfolk, for denne gjengen der mange kom fra solide borgerhjem, og hadde utdannelse fra universiteter.
LOs makt
LO har mye makt i det norske samfunnet. De styrer lønnsoppgjørene, og dikterer dermed hva de fleste av oss får å rutte med fra år til år. Lønnsoppgjørene betyr også et være eller ikke være for mange private bedrifter. LO har flere medlemmer i Aps sentralstyre, og ledelsen i de to organisasjonene møtes jevnlig i den såkalte samarbeidskomiteen.
LOs makt stopper ikke der. For et par år siden startet LO ”den lange valgkampen”, der organisasjonen nærmest egenhendig skulle overbevise velgerne om at Bondevik II-regjeringen burde få reisepass ved valget i 2005. LOs tvilling Ap har i alle år styrt alene, uansett om partiet har hatt flertall eller ikke i Stortinget. Men nå var LO lei av at Ap skulle få hjelp av sentrumspartiene SP og KrF til å lose statsbudsjettet i havn, mens H og til dels FrP ble flertallshjelpere for såkalte strukturelle endringer i samfunnet. LO var lei av høyredreiningen. Spesielt under Gro og Jens. Derfor ble trepartisamarbeidet mellom Ap, SP og SV smurt med penger og god stemning. LO fikk lønn for strevet. Selv om de tre partiene i Bondevik II og FrP fikk flere stemmer enn AP/SV/SP, ble det LOs venner som dannet regjering. På grunn av valgordningen. Og kanskje på grunn av Posten.
Nå har altså Norge en regjering LO har kjøpt og betalt. Og som LO-lederen har ivret sterkt for å få. En regjering der partiene er opptatt av å verne offentlig sektor mot effektivitetskrav og konkurranse. En sektor LO-lederen selv opprinnelig kom fra.
I en situasjon der LO har så mye makt er det ikke uinteressant å vite hvilket miljø LO-lederen kom fra. Og spesielt fordi LO-lederen ikke er kommer fra de vanlige Ap-miljøene.
Liberaleren har altså forsøkt å grave frem informasjon rundt KUL. Det var ikke lett. Redaktøren har blant annet vært i kontakt med den kjente AKP-koryfeen Tron Øgrim, men heller ikke han kunne bidra med stort.
Kommunistisk Universitetslag
var en liten gruppering grunnlagt i 1973. I konkurranse med AKP (m-l). Valla har aldri tatt avstand fra sin fortid i KUL. En fortid hun har til felles med den kjente professor i statsvitenskap, Trond Nordby. Tvert imot. I et intervju med Dagbladet Magasinet svarte hun på direkte spørsmål at hun ikke angrer fortiden i KUL. Ikke kan hun skylde på ungdommelige feiltrinn Hun er født i 1948, og var med i KUL så sent som i 1980. Valla var medlem av KUL i 2 år.
I et oppgjør med en annen gruppering, Kommunistisk Arbeiderforbund (KA) stemte Valla for et program som frikjente Stalin. Av taktiske grunner. Dermed bidro Valla til å sparke ut alle som våget å være kritiske til Stalins Moskvaprosesser.
Statsviteren Rune Slagstad (bl.a forfatter av storverket De Nasjonale Strateger) kan bidra med beskrivelse av KUL, fra et innlegg trykket i avisen Dag og Tid. Der forteller han at blant annet historikeren Harald Berntsen (som også er Vallas eks-mann) startet opp KUL. I boken ”Mao, min Mao” hevdes det at det slett ikke var SUF (m-l), som senere ble AKP (m-l) som var de første maoistene i Norge. Det var derimot Den såkalte 1961-generasjonen fra Porsgrunn. Med nettopp Harald Berntsen i spissen. Ifølge forfatteren av boken, Hans Petter Sjøli ble Øgrim maoist i 1964/65, påvirket av Berntsen og kretsen rundt ham. Berntsen erklærte i et intervju med Klassekampen at om han hadde levet i 1930 ville han valgt Stalin fremfor Hitler. Måtte han ha valgt mellom bare de to? Berntsen har beskrevet sin ideologiske oppvåkning i den selvbiografiske novellen ”Det lange friminuttet”, og den ble anmeldt i Dag og Tid.
KUL gikk i oppløsning på begynnelsen av 1980-tallet.
Boken ”Mao, min Mao” handler først og fremst om AKP, selv om den også berører andre deler av miljøet på den ekstreme venstresiden. AKP har opprettet en egen side om boken, der du blant annet finner min anmeldelse.
Du synes kanskje at dette er tynt. Det er jeg enig i. Det finnes lite på nettet om KUL. Tro meg. Jeg har forsøkt å lete. Kanskje Harald Berntsen kan bidra med mer? Eller Trond Nordby? Eller Jørgen Sandemose? Det er i hvert fall et forsøk verdt å spørre dem.
Kronologisk oversikt
kan det jo være greit å lage, med så mange små grupperinger, som går inn i hverandre, bryter med hverandre, eller danner allianser.
1960-tallet: Marxistisk-leninistisk opposisjon innenfor NKP (Norges Kommunistiske Parti, stiftet 1923).
1961: Sosialistisk Folkeparti (SF) stiftes, efter at kretsen rundt bladet Orientering ble ekskludert fra Ap. 2 representanter på Stortinget fra 1961 til 1869. Sosialistisk Ungdomsfylking (SUF) er ungdomsorganisasjonen til SF.
1967: Tron Øgrim, Pål Steigan og andre fra Bryn Hellerud SUF tar makten i SUF sentralt. SUF omdøpes til SUF m-l, og dyrker Maos China. Konfrontasjoner med SFs frontfigur Finn Gustavsen.
1969: Sosialistisk Folkepartis ungdomsorganisasjon (SUF m-l) bryter med SF, og begynner forberedelsene til å danne et leninistisk kommunistparti i Norge.
Mai 1970: Marxist-leninistisk Front (MLF) stiftets av ml-opposisjonen innenfor NKP.
1972: MLF forlater NKP
1972: Havari i samarbeidet mellom MLF og MLG (Marxist-Leninistiske Grupper)
Oktober 1972: Kommunistisk Arbeidsforbund stiftet av bl.a Kjell Hovden og andre fra m-l-opposisjonen innenfor NKP
18.februar 1973: Partiet AKP (m-l) dannes.
1973: Samarbeid mellom KA og KUL (sistnevnte ble betraktet som KAs studentorganisasjon). Senere fikk KA en egen ungdomsorganisasjon; Marxist-Leninistisk Ungdom.
1973: SF; NKP, AIK og uavhengige sosialister danner Sosialistisk Valgforbund, og kommer inn på Stortinget med 16 representanter.
1975: Sosialistisk Valgforbund omdannes til Sosialistisk Venstreparti. NKP velger å bestå som eget parti, men enkelte NKP’ere forblir i SV.
1978: Brudd mellom kommunistlandene China og Albania. KA støtter Albania.
1980-tallet: Mindretall i KA bryter ut og danner Marxist-Leninistisk Forbund.
1993: AKPs valgorganisasjon RV får innvalgt sin eneste stortingsrepresentant, Erling Folkvord. Han ryker ut igjen i 1997.
2006: Kommunistisk Arbeiderforbund nedlegges.
Gerd-Liv Vallas biografi ifølge LO. Og ifølge Stortinget. Ifølge Wikipedia.
