31.juli 2001 ble verdens største kommunistdiktatur tildelt sommer-OL for 2008, i konkurranse med Istanbul, Osaka, Paris og Toronto. At OL holdes i diktaturstater er en sjelden foreteelse..
Sommer-OL har vært arrangert siden 1896. I de 40 årene frem til utbruddet av 2.verdenskrig var det bare én gang at lekene ble arrangert i et diktatur; i Nazi-Tysklands hovedstad Berlin, i 1936. Efter 1945 er også bare ett tilfelle; Moskva i 1980. Lekene der ble likevel ødelagt av Sovjetunionens invasjon i Afghanistan i romjulen 1979. En rekke land boikottet derfor Moskva-OL. Sommer-OL er blitt arrangert totalt 25 ganger. Arrangementet er blitt avlyst 3 ganger; 1916, 1940 og 1944.
Heller ikke vinter-OL har blitt lagt til diktaturstater mer enn unntaksvis. Efter 2.verdenskrig kun én gang; 1984-lekene ble avholdt i Sarajevo i Titos kommunistdiktatur Jugoslavia, mens de 4.vinterlekene ble arrangert i Nazi-Tyskland i 1936, i Garmisch-Partenkirchen. Det er blitt arrangert vinter-OL 20 ganger.
Greit med olympiske leker i verdens største diktatur?
China har vært kommunistisk diktatur siden 01.oktober 1949. Folkerepublikken kan defineres som ”verdens største fengsel”; over 1,2 milliarder mennesker er nektet de mest fundamentale rettigheter; retten til liv, personlig frihet, til søken efter individuell lykke.
Siden Dengs død i 1997 har Folkerepublikken vært gjennom en rivende utvikling, både økonomisk og juridisk, dog ikke politisk. China er fortsatt et kommunistisk ettpartidiktatur.
China på den internasjonale arena
Frem til 1972 var landet ikke med i FN, fordi USA holdt sin hånd over Taiwan, den eneste delen av China kommunistene aldri har klart å erobre. Nå er China også veto-medlem av FNs sikkerhetsråd. China tilbyr land i den 3.verden bistand i mange former, og rykker inn der Russland ikke lenger har råd, og USA ikke lenger er interessert. Nå som den kalde krigen er over. I motsetning til USA og land i Vest-Europa kommer ikke China med krav om demokrati og markedsøkonomi som betingelser for hjelp, noe som passer afrikanske diktatorer bra.
Folkerepublikkens pågående forbrytelser
China kommer stadig med trusler mot Taiwan (den eneste delen av China som ikke er styrt av kommunister), og mot land som forsøker å ha samkvem med Taiwan. China har okkupert Tibet siden 1959, og med den nye jerbanelinjen til Lhasa frykter tibetanerne, som allerede er 2.rangsborgere i eget land, at den kinesiske koloniseringen av Tibet skal skyte ytterligere fart. China er også et av de land i verden som henretter flest mennesker. Fanger i China blir utsatt for tortur, og risikerer at deres organer blir brukt til å skaffe regimet inntekter.
Norge boikotter Burma, handler med China
Mens en tidligere norsk statsminister stadig tok til orde for boikott av Burma på grunn av militærdiktaturet, er det knapt noen som anbefaler boikott av China på grunn av kommunistdiktaturet. Norske statsministre bistår næringslivets fremstøt for å få innbringende kontrakter i China. Muligens planlegger også norsk våpenindustri å omgå den internasjonale våpenboikotten mot China. Istedet for boikott driver norske politikere dialog med China om menneskerettigheter.
Grunner for – og imot
Den mest innlysende grunnen til at diktaturstater ikke bør velges som arrangører av olympiske leker, er den propagandaeffekt lekene vil gi det sittende regimet. I tillegg vil de potensielt store inntektene smøre regimet.
Det finnes de som mener OL kan øke sjansene for en mer positiv utvikling for menneskerettigheter og demokrati. Jeg tillater meg å tvile. Kun når Kommunistpartiet oppgir sitt maktmonopol kan man håpe på en slik utvikling.
Folkerepublikkens makthavere har lært av Gorbatsjovs feil; i Sovjetunionen kom reformer i styresettet før økonomiske reformer som grunnlag for velstandsutvikling. Folk kunne dermed protestere mot alle manglene, og ta til orde for å fjerne regimet. Istedenfor å støtte regimet som følge av økonomisk fremgang og velstandsutvikling. Nå er det ifølge eksperter det motsatte som skjer. Den middelklassen som nyter godt av den voldsomme økonomiske utviklingen og velstandsøkningen, ønsker ikke noe regimeskifte.
Kommunistdiktaturet utøver stadig sin sensur, og får hjelp av moderne teknologi. Mange har sett for seg at internett og fenomener som blogging skulle skape kontakt diktaturets lange armer ikke kunne forhindre. Istedet bruker regimet mye krefter på å sensurere både internett og bloggeres virksomhet. Og diktaturet får hjelp av dem som kunne sørget for at frihetsverdier ville nå en femtedel av menneskeheten; Google, Microsoft og andre store selskaper som utvikler og selger internetteknologi.
Sommer-OL i Beijing er bare 2 år unna. Verdens søkelys vil naturlig nok rettes mot denne kolossen av et land. For Folkerepublikken er virkelig en koloss, både i utstrekning, folketall, og i militær og økonomisk makt. Chinas betydning i verdenssamfunnet vil bli større.
Ikke all den medieomtale som blir China til del i årene frem mot 2008 vil være positiv. Og det er det heller ingen grunn til. Folkerepublikken Chinas ledere nekter sine undersåtter de mest elementære menneskerettigheter, okkuperer Tibet, nekter Taiwan en deltagelse i det internasjonale samfunn på linje med andre land, oh holder liv i afrikanske diktaturer. For å nevne noe. Hele dette synderegisteret vil vi bli minnet om i tiden fremover. Og det er bra.
Sannsynligvis vil det også dukke opp røster som advarer mot billig kinesisk arbeidskraft, «den gule fare» (militært, økonomisk og teknologisk) osv. Det er vi mindre opptatt av. Handel og kontakt over landegrensene mellom mennesker, firmaer og organisasjoner er bare bra. Det som ikke er bra er når det er et diktatur som profiterer på alt dette.
Efter min mening var det uheldig at det diktatur som China ble tildelt sommer-OL. Men vi får gjøre det beste ut av det. Ved å sørge for at folk som gleder seg over sportslige begivenheter, gode konkurranser og fredelig samkvem ikke glemmer vertens sanne natur og stygge rulleblad.
