02.juli var det ett år siden jeg overtok som redaktør. Fra en situasjon hvor Liberaleren var nærmest alene på nettmarkedet, flommer det over av såkalte blåbloggere. Har Liberaleren overlevet seg selv?
I løpet av mitt første år som redaktør er det blitt publisert over 400 artikler, 15 av dem skrevet av gjesteskribenter. Liberaleren har også publisert flere intervjuer, blant annet med ledere av høyresidens ungdomspartier, og med Erling Borgens researcher. Kommentarfeltet til våre artikler er flittig benyttet av leserne, og ikke sjelden lever debattene sitt eget liv – lenge efter at den opprinnelige artikkelen ble publisert. Det er også blitt opprettet en såkalt ”skyggeblogg” for Liberaleren, på VGs bloggsider.
Det blir lenket til Liberaleren fra en rekke sider. Blant annet fra bloggene til lederne av Unge Høyre og Unge Venstre, og (ihvertfall tidligere) fra hjemmesiden til FrPU. Det lenkes også ofte til våre artikler både på Sonitus og dePesjer.
Liberaleren ble startet opp av Bent Johan Mosfjell 04.juni 1999. Domenet Liberaleren publiseres på eies av FRIdemokratene. Det er sentralstyret i FRIdemokratene som utnevner redaktøren. Liberaleren er en av 3 utadrettede aktiviteter FRIdemokratene bruker til idéspredning. Artiklene står dog for den enkelte skribents regning. Liberaleren er ikke et organ for FRIdemokratene.
Stadig flere konkurrenter
Da Liberaleren startet opp i 1999 var den unik – som liberalistisk nettavis. Det er den kanskje ennå. Nordmenn bruker nettet stadig mer, både til å holde seg oppdatert på nyheter, fordype seg i temaer av spesiell interesse – og til debatt.
Selv om Liberaleren ikke har definert seg som en ”blogg” (dagbok på nettet) – Liberaleren er eldre enn fenomenet blogging – er det tydelig at Liberaleren oppfattes slik.
Spesielt de siste par årene har blogging som fenomen skutt fart. Både VG og Dagbladet har plattformer for blogging. En av Norges mest kjente og leste bloggere er tidligere leder i FRIdemokratene. Hun blogger på en uavhengig plattform.
Liberaleren har fått konkurrenter. Både blant enkeltpersoner med og uten partipolitisk tilknytning, og på nettsteder der flere går sammen om å blogge. Også Liberalerens grunnlegger deltar på en slik side, Politisk.no, ved siden av sitt nye prosjekt, Bokavisen.
Spørsmål til våre lesere
Liberaleren er altså ikke et unikt tilbud på nettmarkedet lenger. Konkurransen fra sider som Politisk, og fra enkeltpersoner definert som blåbloggere merkes allerede.
Noen blåbloggere er partipolitisk uavhengige, andre er med i Unge Høyre/Høyre, eller sympatiserer med FrP. Og noen av dem samler seg altså på nettsteder som Politisk. Personlig leser jeg flere av disse bloggene med stort utbytte. Interessante temaer, godt skrevne artikler – og interessante debatter i efterkant. En viss vekselvirkning mellom ulike bloggsteder og artikler er det også.
Få av blåbloggerne kan imidlertid sies å kunne gå inn som erstatning for Liberaleren. Både når det gjelder bredde, temavalg og synspunkter. Kanskje er Liberaleren likevel unik – som ”stemme” på nettet?
Det er dette som er min utfordring til Liberalerens lesere. Er Liberaleren overflødig? Eller er det slik at det fortsatt er behov for Liberaleren? I tilfelle ja, er spørsmålet hvorfor?
Redaktørens takknemlighet
Som redaktør skal jeg sørge for at det blir publisert minst én artikkel på Liberaleren, helst hver dag. Efter å ha forsøkt dette siden 02.juli 2005 er jeg stum av beundring for min forgjenger Bjørn Magne Solvik, som holdt ut med dette vervet i flerfoldige år.
Jeg er svært takknemlig overfor redaksjonsmedlemmene som kommer redaktøren til unnsetning når tiden ikke strekker til. Det finnes også en annen virkelighet enn den virtuelle, og denne virkeligheten inneholder både jobb og familie.
Som redaktør har jeg fortsatt store ambisjoner for Liberaleren. Samtidig er jeg i tvil om tiden kanskje har løpt fra Liberaleren. Derfor er jeg spent på hva våre lesere mener; har Liberaleren en fremtid?
Og forøvrig er det fortsatt mulig å støtte Liberaleren økonomisk.
