Forbrukerombudet ønsker reklameforbud på såkalt usunn mat rettet mot barn.
–Fedme er et stigende folkehelseproblem. Dersom dette problemet skal tas på alvor, må det komme et forbud mot reklame for usunn mat som retter seg mot barn og ungdom, sier Bjørn Erik Thon til Dagbladet.
Et forbud vil være et nytt stort inngrep i ytringsfriheten. Media, spesielt fjernsynskanalene, har sterke begrensninger på hvilke reklamer som kan sendes i dag. Et reklameforbud mot usunn mat vil gjøre situasjonen svært vanskelig for kommersielle aktører som skal finansiere driften ved hjelp av reklameinntekter. I dag regner Bjørn Erik Thon såkalt ”junk food ”som usunt. I fremtiden kan både smør, skinke, pølser, fiskepinner og biffer komme under denne kategorien, noe som med et forbud vil bety slutten for markedsføring av matvarer og andre produkter ovenfor forbrukerne på tradisjonell måte. Et eventuelt forbud i fjernsynet bør også gjelde for andre slik at aktørene som lever av reklame får konkurrere på like vilkår. Liberaleren ønsker ikke et reklamefritt samfunn.
Forbrukerombudet har undersøkt 61 bolker med reklamer som ble sendt i tilknytning til program som ”Big Brother”, ”Dansefeber” og ”Idol”. Undersøkelsen, som overhode ikke er vitenskapelig, viste at hver reklamebolke inneholdt to reklamer med det Forbrukerombudet regner som usunn mat. Definisjonen på usunn mat er foreløpig rimelig uklar, bortsett fra at ombudet mener det er produkter som er søtt, salt og fetende. Omtrent alt kan komme under en slik definisjon. Da blir totalforbud eneste løsning, noe som vil være svært frihetsinnskrenkende for svært mange som opererer i dette markedet.
Også mat dreier seg om personlig ansvar. Folk må selv regulere inntaket. For mange måltid og Coca-Cola hos Burger King kan sikkert være farlig, men det er et personlig ansvar å regulere dette. At noen faller for fristelser er et dårlig argument for å innføre ulike forbud. Det betyr redusert frihet, frihet som er sterkt begrenset i dag.
Det er forbud på reklame for alkohol i Norge. Likevel dukker det ofte opp redaksjonell omtale av for eksempel vin i flere ulike vin spalter. Får Forbrukerombudet viljen vil Dagbladets lesere mer enn en gang lese artikler om de nye hamburgerne eller godteriposene som er på markedet. Restriksjoner på redaksjonell omtale kjenner vi fra samfunn vi ikke liker å sammenligne oss med. Forhåpentligvis vil ikke Forbrukerombudet eller politikerne sette Norge i en slik bås.
