Finansminister Kristin Halvorsen (SV) varsler gjennomgang av statlige gebyrer. Det er på tide.
Finansminister Kristin Halvorsen har varslet en gjennomgang av statlige gebyrer. Målet er at gebyrene kun skal dekke den faktiske utgiften staten har ved å utføre tjenesten. Dermed kan det bli reduserte gebyrer på en rekke offentlige tjenester.
Dette er en positiv nyhet hvis reduksjonen faktisk gjennomføres. Når staten er i monopolsituasjon som leverandør av en rekke tjenester (f.eks utstedelse av pass) er det urimelig å kreve høyere pris på tjenesten enn den faktisk koster.
Liberaleren har tidligere påpekt det urimelige i at staten skor seg på at folk har betalingsproblemer. Den forrige regjeringen gjennomførte en markant økning i rettsgebyret (gebyr på å sikre kravet i inkassosaker gjennom behandling i forliksråd) og utleggsgebyrer (gebyr for namsmannens tjenester). Samtidig som regjeringen øket statens gebyrer, ble de private inkassoselskapenes gebyrer redusert – av staten. Det virket nesten som om departementene hadde bestemt seg for å øke egne, direkte inntekter – siden de ikke var garantert å «vinne drakampen» med andre om økede budsjettrammer via statsbudsjettet.
Dessverre gjør Halvorsen ingenting med flytteskatten (også kjent som dokumentavgiften). Dokumentavgiften er en prosentsats av kjøpesummen. Jo dyrere bolig, jo høyere avgift. Størrelsen på denne står ikke i noe rimelig forhold til statens utgifter for å utføre tjenestene avgiften dekker. Dermed kan ikke dokumentavgiften kalles et gebyr for en statlig tjeneste, men en avgift som regulerer et bestemt forhold; i dette tilfellet omsetning av boliger.
For de historieinteresserte kan dokumentavgiften (og tinglysningsgebyret) sammenlignes med stempelavgiften som ble et viktig bidrag til å gjennomføre kampen for selvstendighet for de engelske koloniene i Nord-Amerika. Blant annet skapte kampen mot denne avgiften det kjente uttrykket «No taxation without representation» – ingen skattlegging uten representasjon (for borgerne som ble skattlagt). Innbyggerne i koloniene kunne ikke velge representanter til parlamentet som ila dem skatter.
Dokumentavgiften har vært tema i flere valgkamper, og flere partier har lovet å fjerne den, redusere den, eller vurdere den. Intet er så langt skjedd.
Er det rimelig at staten skal tjene penger på at folk kjøper og selger boliger?
