Bjarne Håkon Hansen gikk igår kveld inn med tvungen lønnsnemd i konflikten mellom Akademikerne og arbeidsgiverne. Her er det ugler i mosen.
Liberaleren anser at grunnlaget for å iverksette tvungen lønnsnemd er særdeles tynt. I tillegg kommer denne svært drastiske inngripen i streikeretten av en regjering som hevder å støtte både streikerett og en fri fagbevegelse. En slik avgjørelse mot en streik i LO-området ville knapt bli møtt med forlegne smil på Youngstorvet. Akademikernes reaksjon er nok slik LO ville reagert – mot en annen regjering.
Det sannsynligvis mest avgjørende er at Samrøreregjeringen kan gi et spark til en av LOs konkurrenter. Akademikerne er nemlig ikke med i de store sammenslutningene i arbeidslivet.
Hva mer er; LO ønsket i forhandlingene ikke bare å forhandle for sine egne medlemmer, men også å diktere oppgjøret for andre organisasjoners medlemmer (Akademikerne). LO har som kjent frekkhetens nådegave. Spesielt når det er deres politiske arm som sitter med regjeringsmakten.
Akademikerne brøt forhandlingene. Så kom regjeringen med sine smørepenger for å unngå streik. LO og co godtok tilbudet med marionettJens’ penger som mellomlag. Likebehandling av arbeidstagerorganisasjonene burde tilsi at arbeidsgiversiden fikk Akademikerne tilbake til forhandlingsbordet, under henvisning til disse smørepengene. Istedet lot man organisasjonen gå ut i streik som om intet var nytt under solen. Men det var det jo.
Nå har altså Bjarne Håkon Hanssen grepet inn med tvungen lønnsnemd, og Akademikerne kan ende opp med et dårligere resultat enn om streik var unngått. Kapitalkreftene på Youngstorvet kan smile fornøyd over marionettenes håndtering av en av sine konkurrenter.
Samrøreregjeringen og deres spindelvevforbindelser må vi dessverre leve med til oktober 2009. Denne og mange andre saker bør være solide spikre i deres likkiste.
Det er så man blir fristet til å melde seg inn hos Akademikerne i ren sympati.
