Både homofile og liberale priset seg lykkelig over at KrFs kristenkonservative fot på bremsepedalen forsvant med regjeringsskiftet i fjor høst. Men Ap og SV i regjering garanterer ikke et mer liberalt regime.
Aftenposten skriver i dag at familieminister Karita Bekkemellem varsler at det vil gå minst to år før homofile kan inngå ekteskap istedenfor partnerskap. Hun antyder våren 2008 som tidspunktet Stortinget kan komme til å gjøre vedtak i saken.
Bekkemellem opplyser at saken skal behandles i sin fulle bredde: ”Vigsel av homofile i kirken og i andre trossamfunn er den store biten. Så har vi adopsjon, assistert befruktning og partnerskapsloven, sier hun. Også internasjonale rettsspørsmål om anerkjennelse av ekteskap mellom homofile vil bli utredet.”
Spesielt familieminister Karita Bekkemellem var i opposisjon opptatt av å kritisere KrF å være bremsekloss på flere områder i samfunnet, og spesielt når det gjelder homofiles rettigheter. Den såkalte solidaritetsregjeringen skulle vise solidaritet i praksis, også overfor homofile. Hvis de bare fikk velgernes tillit. Det ville ikke overraske om mange homofile sviktet Høyre og Venstre til fordel for Ap og SV ved fjorårets valg.
Så har verden vist seg å være mer komplisert enn Bekkemellem fremstilte den. For i den såkalte solidaritetsregjeringen er man mer opptatt av å følge LO-lederens minste vink for å sementere LO-medlemmenes privilegier enn å utvise solidaritet med homofile. Nå er det Senterpartiet som er bremseklossen.
Bekkemellem og hennes hylekor mente spesielt Venstre (men også Høyre) ødela sin liberale troverdighet ved ikke å sette KrF på plass i Bondevik-regjeringen. Så hvorfor følger ikke Bekkemellem sitt eget råd – når det nå gjelder regjeringspartner Senterpartiet? Nå er det Bekkemellem, Ap og SV som har et troverdighetsproblem.
Vi har full forståelse for at de homofiles organisasjoner føler seg lurt av de såkalt liberale sosialistene. Var de bare ute på stemmefiske?
Liberaleren har tidligere anvist hvordan Ap og SV kan gå frem for å lose denne saken i havn; det er å finne en løsning sammen med opposisjonspartiet Venstre. Alle tre ønsker å gi homofile muligheten til å gifte seg. Forskjellen er at Venstre ønsker en borgerlig ekteskapsseremoni, mens AP og SV med sin sedvanlig manglende taktfølelse ønsker å tvinge statskirken til å vie homofile par.
Man kan naturligvis hevde at hvis det er viktigere for Den norske kirke å være en del av staten (til tross for abortlov og partnerskapslov) enn å være kirke, må man ta det som kommer. Blant annet at skiftende politiske flertall vil medføre varierende inngripen i statskirkens selvstyre.
Det er i Stortinget flertall – på papiret – for en ekteskapslov som også gjelder homofile. Da må dette flertallet klare å rydde opp i flokene, og materialisere flertallet i en avstemning i stortingssalen som gir flertall for en ny ekteskapslov. Da må også Venstre vise vilje til å få gjennomført denne likestillingen mellom homofile og heterofile par.
Løsningen ligger snublende nær, hvis Bekkemellem er opptatt av å få løst saken i sin regjeringstid: Bli enig med Venstre, og kutt ut pålegget om kirkelig vigsel av homofile!
