Det var stas da kronprinsen valgte en sørlandspige fremfor en britisk eller svensk prinsesse, eller en kjøpmannsdatter fra Oslo. I hvert fall i Kristiansand. Nå er det slutt på stasen.
Bølgene gikk høyt da det ble kjent at kronprinsen valgte en pike ”med fortid” og avkom. Var det slutt for svulmende pikehjerter i jomfrubur over det ganske land – med drøm om Prinsen på den hvite hest? Skulle selveste kongehuset bevise sannheten i det fiffige ordspillet om at ”snille piker kommer til himmelen – slemme piker kommer så langt de vil”? Var inngangsbilletten til prinsen og hele kongeriket at man har eksperimentert med stoffer som ikke brukes til ballkjoler – og rave’t i hovedstadens mer utagerende selskapsliv?
Med offentlig fremført anger, bryllup og arveprinsesse kom paret inn i smulere og coolere farvann. Men hvor lenge var Eva i paradis?
Kronprinsessens fødeby ønsket å se mer til byens mest fremstående datter, hennes mann og deres felles barn (og kanskje hennes særkullsbarn, lille Marius er jo så charmerende – med en langt hyggeligere skjebne enn Kiellands). Derfor har man engasjert seg for å skaffe familien et feriested, ugenert lokalisert – som seg hør og bør. Uaktet protester fra de mer rabulistiske kretser på bystyrets bakre benker. Humørløse gledesdrepere. En kronprinsfamilie skaper mer positiv omtale enn noen asylmottak, som rabulistene alltid står på barrikadene for å tiltrekke.
I denne tid av ordenshungrige regjeringsmedlemmer og andre prominenser er det heller tvilsomt om det er reservert noen slik ære for hr. Finn Holmer-Hoven. Han titulerer seg ”redaktør” for et blad kalt Fædrelandsvennen, og utgjød de formastelige ord om noe så bagatellmessig som størrelsen på det kongelige feriested langs den bløde kyststripe. At han i samme samling ordgyteri nedlot seg til en uhørt kobling mellom prisen på de gevanter kronprinsessen ifører seg og den omsorg hun og hennes mann viser for de mindre kondisjonerte klasser i klodens mørkere strøk, viser mannens totale mangel på dannelse. Noe som ikke har gått ubemerket hen, hverken i lokalmiljøet eller utenfor.
Noe skal jo de kongelige bedrive tiden med, når de er på jobb. Det er jo grenser for hvor mange broer, tunneler, kjøpesentre, og kulturelle evenementer man kan åpne. Man har jo også besøkt de mest eksotiske miljøer innenlands. Å bedrive tilnærmet aksjonisme når man har adresse Bygdø er vel heller ikke helt comme-il-faut?
Har man et monarki må man også betale prisen. Uansett om det er kjoler og reiseregninger over statsbudsjettet, eller avgivelse av noen mål utmark i kronprinsessens fødeby.
Det var vel ikke få spaltemetre hr. Holmer-Hovens organ har spandert på sitt bysbarns lykkelige begivenheter – som forlovelse, bryllup og barnefødsler. Så hva klager han over?
Prisen for monarkiet?
Da er det vel mer renhårig å ta til orde for å avvikle monarkiet.
Dét gjør Liberaleren.
