Annen valgomgang i presidentvalget i Peru finner sted søndag 04.juni. Den kjente forfatteren Mario Vargas Llosa uttalte seg nylig om hvilken kandidat som er minst ille.
TV-kanalen Frecuencia Latina gjengav på sin nettside en nyhetsmelding fra det spanske nyhetsbyrået EFE, i forbindelse med en pressekonferanse der Vargas Llosa kommenterte sin siste bok «En slem jentes spillopper».
Som kjent står valget i 2.runde mellom ex-presidenten og venstrepopulisten Alan Garcia, og ex-offiseren og venstrenasjonalisten Ollanta Humala.
Mario Vargas Llosa var selv presidentkandidat i 1990, da Peru befant seg i totalt kaos som følge av den katastrofale politikken til Alan Garcia, som selv rømte utenlands. Vargas Llosa ledet lenge valget dengang, men hans nyliberale sjokkterapi skremte velgerne. Som istedet stemte på den ukjente Alberto Fujimori. Peru er fortsatt ikke ferdig med efterdønningene av hans tiårsperiode ved makten.
Vargas Llosa sa at ingen av kandidatene i 2.runde ville vært hans valg. Man spiller med det demokratiet Peru har, med alle dets feil, om demokratiet skal overleve eller bli borte en gang til, hvis vi får en nasjonalistisk militær fører – og det er hva Peru får med hr. Humala.
Efter Vargas Llosas mening, er Alan Garcia i denne situasjon den «minst ille», og han fortsatte med å si at man må stemme på den «minst ille» hvis demokratiet skal overleve.
Efter vinneren av Cervantes-prisens mening, vil demokratiet overleve med Alan Garcia, fordi hans presidentperiode (1985 – 90) var veldig dårlig, men demokratiet overlevet.
Han gjentok hvor viktig det er for han at demokratiet overlever, selv om det blir dårlig behandlet. Fordi selv om det kan virke dårlig, er det bedre enn om det kommer et «demagogisk diktatur» blandet med militarisme og nasjonalisme.
Han ble også spurt om fremtiden for Latin-Amerika, og da sa han at det ikke er riktig å si at Latin-Amerika har bestemt seg for populisme, eller at venstresidens autoritære styre etablerer seg. Efter hans mening er det forskjell.
Vargas Llosa sa at han ikke kan spå om fremtiden, fordi det er vanskelig å vite hva som skal skje med et kontinent som forandrer seg raskt, og noen ganger i retninger som er uventet.
Han gav uttrykk for at han tror Latin-Amerika ikke vil gå tilbake til tiden med militærstyre og diktatur, og de mange ødeleggelsene som har skjedd gjennom hele historien.
Vi venter, i tillegg, at populismen som også har skapt mange ødeleggelser -fremfor alt for de latin-amerikanske økonomiene – ikke gjenoppstår og ikke skaper mer fattigdom i de landene som allerede er veldig fattige.
Vargas llosa sa at selv om mange ting allerede har begynt å gå dårlig i Latin-Amerika, er det fortsatt ingen grunn til å bli fortvilet. I tillegg sa han at den store majoritet av de latin-amerikanske landene beholder demokratier (som ikke er perfekte) og det synes ikke som om de vil overgi seg en masse hverken til populisme eller autoritært militærstyre, som er på moten i noen land.
Min visjon er ikke pessimistisk, skjønt bekymrmet og urolig for det som skjer eller kan skje i regionen, konkluderte Mario Vargas Llosa.
Mario Vargas Llosa er den mest kjente nålevende peruanske forfatter, men har bodd mange år i Spania.
