Graver-utvalgets konklusjon er at UDI ikke fulgte politisk instruks, og lot irakere og iranere få opphold, uten grunnlag. Vil granskningen efterlate inntrykket av et for liberalt UDI? Det er ihvertfall ikke mitt inntrykk.
Graver-utvalget har lagt frem sin konklusjon efter granskningen av UDI i forbindelse med iraker-skandalen; UDI brøt politisk instruks da 182 irakere fikk oppholdstilladelse. Også da flere iranere fikk opphold fordi de påstod å være homofile (og dermed risikerte forfølgelse i hjemlandet) ble det begått feil. Det ble ikke foretatt en individuell vurdering av risikoen for forfølgelse.
UDI-sjef Manuela Ramin-Osmundsen går av, fordi Graver-utvalget mener det er sannsynlig at hun var klar over den lovstridige praksisen, ifølge VG og Aftenposten.
UDI kan ikke være en stat i staten
Norsk innvandrings- og integreringspolitikk er omstridt blant folk flest, og så å si ukentlig blir UDI angrepet i den politiske debatten. Mistenkeliggjøring er hverdagen for UDI-ansatte, både fra dem som ønsker strengere regler, og fra dem som ønsker et mer liberalt regime på dette området.
For UDIs ledelse burde det være innlysende at direktoratet ikke kan opptre som en stat i staten, og la være å følge politiske pålegg man er uenige i. Da vil UDIs troverdighet forsvinne, både hos de politiske myndighetene, og hos folk flest. En praksis i UDI som bryter med instruksen direktoratet er gitt av politiske myndigheter vil i siste instans ramme flere enn UDI selv; nemlig alle som har fått godkjent sin søknad hos UDI, enten søknaden gjelder status som politisk flyktning, opphold på humanitært grunnlag, politisk asyl, eller familiegjenforening. Ikke bare UDI, men alle som kommer til Norge vil bli mistenkeliggjort. UDIs regelstridige praksis kaster kanner med bensin på det politiske antiinnvandringsbålet.
Har UDI gjort mer skade enn Mullah Krekar og Carl I. Hagen?
Festner inntrykket av UDI som en stat i staten, med mer liberal praksis enn politisk innstruks tilsier, vil politiske krefter som motsetter seg nær sagt enhver innvandring til Norge (uansett begrunnelse) få ammunisjon som vil være ødeleggende for en saklig debatt om innvandring og integrering. Terje Nordby og Manuela Ramin-Osmundsen kan derfor ha gjort mer skade enn både Mullah Krekar og Carl I. Hagen tilsammen.
Allerede før Graver-utvalgets rapport ble lagt frem var tidligere ansvarlig statsråd Erna Solberg ute med kraftig kritikk. Nåværende statsråd Bjarne Håkon Hansen har vist handlekraft ved å iverksette en hurtig granskning. Nå foreligger svarene, og den nye UDI-sjefen konkluderte raskt med at det var umulig å bli sittende med så drepende kritikk mot seg.
UDI – for liberale?
I dagene som kommer vil det nokså sikkert bli satt frem påstander om at UDIs praksis på generelt plan er for liberal, og også at de politiske myndigheter er for liberale i sitt syn på innvandringspolitikken, og at de er for slepphendte med kontrollen av UDI.
Er innvandringspolitikken i Norge for liberal? Knapt nok. Norge har en streng praksis, dog ikke så streng som Sveits, Finland og Danmark. Sistnevnte er blitt et studieobjekt for ansvarlig statsråd Bjarne Håkon Hansen. Det er derfor ingen grunn til å frykte eller forvente mer liberale regler fra dagens regjering. AP og Høyre har ofte dannet flertall for dagens regelverk, mens FrP har ønsket strengere regler, og Venstre, SV, KrF og SP har ønsket mer liberale regler.
Opposisjonen mot dagens regelverk har ikke bare befunnet seg på Stortinget. i lokalsamfunn landet over har innvandrere blitt integrert – mens de ventet på svar fra UDI, evt. UNE. Når avslagene kommer har både lokalsamfunnet og media engasjert seg. Sterkt.
Politikerne har lenge forsøkt å unngå å bli konfrontert med konsekvensene av sitt eget regelverk, og opprettet derfor Utlendingsnemden (UNE) som en ankeinstans. Kritikken mot uforståelige avgjørelser er derfor rettet mot UNE istedet.
Liberaleren har skrevet om en rekke saker som viser at innvandringspolitikken i Norge er streng, uansett om man ser på regelverket som sådan, eller praktiseringen av dette. Har man egen erfaring med UDI, kan man vanskelig underskrive på påstanden om at UDI er for liberale. Så hvorfor UDI skulle la akkurat disse irakerne og iranerne få bli, når så mange andre får avslag, skal det bli interessant å få svaret på.
Endre lovverket
Liberaleren ønsker en mer liberal innvandringspolitikk. Innvandring defineres som mennesker som kommer av egen fri vilje, for søke lykken. Det kan være ønsket om jobb, og om et liv i fredelige omgivelser, som er drivkraften. Eller kjærlighet. Vi anser ikke dette som kriminelt, men som en grunleggende rettighet. Derimot er det ingen rettighet å leve på andre menneskers bekostning.
Liberaleren vil fortsette å jobbe for et mer liberalt lovverk når det gjelder innvandring, og samtidig sette fokus på utfordringene når det gjelder integrering.
Også i byråkratiet (som i UDI) kan det finnes mennesker som mener at dagens lovverk er galt. Likevel er ikke den rette måten å sabotere lovverket i den institusjonen som skal håndheve det. Å jobbe politisk for å endre lovene, og skape oppmerksomhet om konsekvensene av de lovene som gjelder, er hva Liberaleren vil anbefale.
