Nittedal kommune gir blaffen i rettsavgjørelser, og trekker tilbake en allerede gitt byggetilladelse. Har kommunen Djupedals uforutsigbarhet som ideal?
Både NRK Østlandssendingen og lokalavisen Varingen skriver idag om Kjetil Adriansen. Oppvokst i Nittedal ville han ta familien med seg og slå seg ned. Han kjøpte en eiendom med et hus. Før Adriansen kunne overta brant huset. Det ble uenighet om oppgjøret, og endte med rettssak – som Adriansen vant.
Familien kunne ikke bo i et nedbrent hus, så de sendte byggesøknad. Denne ble godtatt av kommunen, og byggearbeidene begynte. Da klaget naboene – og kommunen trakk like godt hele byggetilladelsen tilbake.
Nå ville man ikke la familien bygge nytt på grunnmuren til det nedbrente huset. Adriansen klaget kommunens avgjørelse inn for fylkesmannen – og fikk medhold.
Nittedal kommune vil fortsatt ikke gi seg. Flertallet i formannskapet opprettholder sitt syn; hvis huset skal bygges må det bygges et annet sted på tomten enn det nedbrente huset sto. Begrunnelsen for ikke å akseptere at fylkesmannen gav Adriansen medhold, var at lokaldemokratiet ble overkjørt.
Varingen opplyser at formannskapet underkjente byggesøknaden til «tross for klare anbefalinger om det motsatte fra egen fagadministrasjon, egen rådmann og ikke minst fylkesmannen,».
Det hører med til historien at ordfører Tom Christophersen (partifelle av kommunalminister Aaslaug Haga) ikke alltid står hardt på at lokale reguleringsplaner skal følges (slik han gjør i dette tilfellet). I saken om Hagan Atrium, der det viste seg at det nye Hagansenteret ble bygget altfor tett inntil nabohusene, ga ordføreren uttrykk for at det var leit at en entreprenør kunne gjøre en så graverende feil som å plassere Hagan Atrium mye nærmere inntil nabohusene enn godkjent. Men han ville ikke gjøre noe med det.
Nå velger Kjetil Adriansen å gå til ny rettssak. Til tross for at familien allerede har hatt midlertidig bolig i et år (på grunn av brannen, og kommunens uforutsigbare saksbehandling). Føyer Adriansen seg efter kommunens pålegg må han rive den eksisterende grunnmuren fra det nedbrente huset. Det vil også koste dyrt. Derfor tar han sjansen på rettssak.
Vi forstår ham godt.
Naboen din velges tilfeldigvis inn i et organ som gir ham/henne makt til å styre selv de minste detaljer av din hverdag. De tror de har fått en blankofullmakt til innsyn og kontroll over livet ditt. Forutsigbarhet og ordholdenhet er begreper som knapt nok finnes i politikernes vokabular. At det finnes grenser for politikk må de visst lære «the hard way».
Den minste man kan forvente av offentlig byråkrati burde være forutsigbarhet. Kjetil Adriansen har, som en av flere, fått erfare at så enkelt er det ikke.
