Tirsdag viste TV2 Erling Borgens film ”Et lite stykke Norge”, og markedsfører den som ”filmen NRK ikke ville vise”. Liberaleren har snakket med Borgens researcher.
Han heter Tarjei Leer-Salvesen, er 28 år og fra Kristiansand. Leer-Salvesen opparbeidet seg kompetanse som gravende journalist overfor næringslivet gjennom engasjement i NorWatch, før han ble journalist i Klassekampen.
Vi snakket med ham om filmen, om jobben som researcher, om NRKs beslutning om ikke å vise filmen, om den offentlige debatten om dette, og om kritikken mot Borgens metoder.
Kan du fortelle kort hva jobben som researcher går ut på?
– Researcheren er den som samler sammen opplysninger og forsøker å finne svar på spørsmålene vi stiller oss i arbeidet med filmen. Jeg var hovedresearcher i denne filmen, men hadde god hjelp av et par andre flinke folk også. La meg få skryte litt av Magnus Borgen, Eva Camerer og Maren Sæbø. De har gjort en kjempeinnsats.
Hva skulle du finne av opplysninger til ”Et lite stykke Norge”?
– Vi lette blant annet etter norsk våpenteknologi på avveie, for å undersøke om intensjonene i norsk våpeneksportlovgivning blir fulgt opp. Vi fant norske høyeksplosiver i missiler som brukes av israelske helikoptre mot sivile palestinere på Gazastripen. Vi undersøkte også om det var noe i ryktene om Bondevik 2-regjeringen hadde sendt bidrag til støtteoperasjoner for Irak-krigen som det norske folk og Stortinget ikke visste om, og vi fant at det stemte. Sjøforsvarets MTBer, avgitt til NATO-operasjonen Active Endeavour, brukte hovedsakelig tiden sin på å eskortere skip som gikk i skytteltrafikk til og fra Irak med krigsmateriell. Og norske og svenske artillerilokaliseringsradarer bidro til å ”ta ut” 1500 irakiske bombemål i den første fasen av krigen. Disse radarene tilhørte Forsvaret, og var lånt ut av forsvarsministeren.
Hvem var kildene, og hvordan gikk du frem for å få dem i tale?
– Det påfallende i arbeidet var at de ansvarlige politikerne i regjeringens sikkerhetsutvalg ikke ville gi intervjuer, og heller ikke de norske våpeneksportørene som er med i programmet. Men vi henvendte oss til militære kilder og spurte hva slags ordre de hadde fått, når politikerne ikke ville snakke. Og vi gikk til amerikanske våpenselskaper når de norske var vanskelige å få i tale. I noen tilfeller gikk vi også til andre lands væpnede styrker for å komme rundt den tausheten vi møtte her i Norge når vi ville undersøke disse tingene.
Stemmer det at du var i Afghanistan for finne informasjon til bruk i filmen?
– Ja. Vi var i Afghanistan i november i fjor.
I dokumentarfilmen «Et lite stykke Norge» forteller Erling Borgen om hvordan Norge er langt mer involvert i krig, borgerkrig, tortur og terror enn det både politikere og medier forteller. Han hevder at norske marinefartøyer deltok i transporten av krigsmateriell til Irak, at norskeiet radarutstyr ble brukt til invasjonen av Irak, at norskproduserte eksplosiver brukes i den mye brukte Hellfire-raketten og at Aker Kværner har utført arbeid med torturinstrumenter på Guantanamobasen, ifølge Ukeavisen Ledelse.
Hvor mye av dette kan dere dokumentere, Leer-Salvesen?
– Med unntak for den formuleringen du refererer med torturinstrumenter, som jeg ikke kjenner igjen fra filmen vår, så kan jeg dokumentere alt. Vi har gjort et veldig grundig arbeid. Men de tingene i programmet som omhandler Aker Kværner har i en del medier blitt referert unøyaktig. Vi viser frem Aker Kværners omfattende virksomhet på Guantanamo gjennom de siste årene, som nå for øvrig er avsluttet, og dette virker nok sterkt på en del seere. Men det står også en del tull om dette i avisene nå, som folk vil få et riktigere bilde av hvis filmen vår kan bli vist offentlig.
Aker Kværners konsernsjef Inge K. Hansen kritiserte Borgens film i kraftige ordelag i Dagens Næringsliv 04.april, men avviste påstanden om at selskapet ikke ville stille opp. Han skrev at nettopp Leer-Salvesen i flere år som journalist i Klassekampen fikk informasjon av selskapet. Hansen hevder det er Borgens metoder som er problemet.
– Det har så langt vært avholdt en lukket forhåndsvisning på Frogner kino like før vi trodde filmen skulle vises på NRK. Så stoppet NRK filmen og den ble derfor vist som en del av en viktig presse-etisk debatt på journalistkonferansen SKUP. Når TV2 nå har vist filmen, så da kan vi kanskje få en ryddigere debatt om innholdet fremover.
Du har ifølge Rushblogg og Klassekampen sagt at den største avsløringen i filmen er ”hvordan personer i den forrige regjeringen gikk bak ryggen på Stortinget og det norske folk i støtteoperasjoner for krigen i Irak”. Kan du konkretisere?
– Jeg har snakket med en rekke personer som satt i posisjoner på Stortinget i forrige periode der de burde ha visst, som sier de ikke ante hva som foregikk i radar-saken og som også mener mandatet som ble presentert i forbindelse med MTB’ene i Active Endeavour burde ha nevnt at det var skipstrafikk relatert til Irak-krigen som var hovedformålet med eskorten. Når det ikke har skjedd, føler de seg ført bak lyset.
– Vi tar ikke stilling til det konstitusjonelle spørsmålet dette reiser i filmen vår, men sakene er såpass betente at vi finner det verdt å rette litt søkelys mot dem.
Er det ikke slik at mange av dem dere ville intervjue, både fra den forrige regjeringen og firmaene dere omtaler, sa nei på grunn av at hele situasjonen rundt intervjuene var uklare – og av enkelte også omtalt som tendensiøse?
– Det var ingenting uklart for Aker Kværner. De fikk allerede i vinter tilsendt alle spørsmålene skriftlig på forhånd, men avstod likevel fra å gi intervju. Og nå i siste runde fikk de endog se hele segmentet av filmen der de figurerte, før de avslo på ny. Kongsberg og Dyno fikk hele manus. Vi har faktisk gått lengre i å imøtekomme selskapene enn det som er vanlig.
Hvis påstandene i filmen stemmer, er ikke dette en sak for Stortingets kontrollkomité?
– Det er vanskelig å mene noe om. Vi har merket oss med interesse at Ågot Valle ønsker seg en offentlig oppnevnt granskningskommisjon. Men det er jo uansett en sak for oss i pressen…
La oss se litt på hva NRK har oppgitt som grunner for ikke å vise ”Et lite stykke Norge”: Annika Biørnstad, TV-sjef i NRK, sa følgende til Klassekampen: ”– Vi har foretatt en kvalitetssikring ut fra Vær Varsom-plakaten, og når vi ser hele dokumentaren under ett, mener vi den ikke legger vekt på saklig framstilling, bredde og relevans. Vi mener det framkommer viktig informasjon i dokumentaren, men viktig informasjon er også utelatt, og i tillegg er spor man kunne gått videre på, ikke fulgt opp, sier hun. Biørnstad understreker at filmen allerede er vist flere steder før den ble godkjent av NRK, og at både Dagsrevyen og annen presse har tatt tak i gode journalistiske poenger fra visningen. NRKs innvendinger handler ikke om manglende dokumentasjon, men om skjev framstilling, sier Biørnstad – altså hvordan selve dokumentaren framstår for publikum med tanke på sammenhenger. – Det er ikke uvanlig at vi lar være å bruke senderetten vår, vi gjør det med både interne og eksterne produksjoner. Biørnstad vil ikke opplyse nærmere hva som gjør filmen ubalansert. – Dette er en omfattende dokumentar med mange historier, og det er ikke mulig å gå i detalj. Dette er en skjønnsvurdering, ut fra Vær Varsom-plakaten og dommer fra Pressens Faglige Utvalg den siste tida. Vi mener filmen totalt sett har mangler, og vi setter spørsmålstegn ved en del virkemidler og montasjer. ”
Ganske hard dom dette, Leer-Salvesen?
– Jeg synes det er tullete, for å være ærlig. Særlig når hun ikke vil være konkret, og også med tanke på at vi har invitert henne ned i klippebordet for å peke ut endringer hun vil ha gjort. Det var en stor kompliment da TV2 skulle forsvare sitt ønske om å sende filmen, og PFU-lederen selv (som har ansvar for innkjøp av dokumentarer i TV2) var den som forsvarte oss. Han mente det ikke er store grep som må gjøres, og skrøt av filmen.
Tar du som researcher kritikken til deg, eller er det de som har satt dine faktafunn inn i en dramaturgisk ramme som må ta ansvaret?
– Som researcher har jeg stort sett ikke fått kritikk her. Jeg har tvert imot fått enormt mange positive tilbakemeldinger. Når det gjelder redigeringen av filmen, så må jeg si at jeg liker den delen også. Men ingen av oss som har jobbet med filmen er uvillige til å endre på småting i fremstillingen før den vises offentlig, hvis vi får gode argumenter for det. Vi var faktisk i en dialog med NRK om dette, da toppledelsen avbrøt alt og sa filmen uansett ikke vil bli vist. Hvis TV2 vil endre noen småting, så gjør vi selvsagt det, sa vi. Og det er nå gjort.
Mener du, som Erling Borgen at NRKs avgjørelse handler om ytringsfrihet? Og i tilfelle hvorfor?
– Jeg har ikke grunnlag for å kommentere det. Jeg føler jeg ikke har fått noen ordentlig begrunnelse fra NRK.
Ser du poenget til de som mener at Bernander har tatt sitt redaktøransvar alvorlig, sett i lys av den harde kritikken mot filmen fra Annika Bjørnstad?
– Ikke helt. Bernander har helt klart rett til å stoppe filmer i NRK-systemet, men i denne saken hadde han jo ikke tatt seg bryet å se filmen først. Han så den først da han skulle diskutere med Erling Borgen på Skavlan.
Bernander har sagt at han i denne saken har fulgt anbefalingene han har fått fra NRKs Fakta-redaksjon. Og de har vel sett filmen?
– Ja, noen av dem hadde sett filmen og de var ikke enige om den. Dette blir diskutert en del innad i NRK nå i ettertid. Men du bør heller spørre de som jobber der hvordan diskusjonene der har foregått.
Mener du at NRK, som har delfinansiert filmen, har plikt til å sende den?
– Selvsagt ikke. Som alle andre, må de vurdere kvaliteten i det de sender. Men jeg som har vært med på å lage filmen, har lov til å ha egne meninger om kvaliteten. Og jeg er stolt av denne filmen. Nå er den jo uansett solgt videre til TV2, og NRK har trådt ut av kontrakten.
Filmen har også fått økonomisk støtte av Norsk Filmfond.
Har ikke NRK rett i at de har berørt mange av temaene dere tar opp i filmen, gjennom sine egne nyhetssendinger både på TV og i radio?
– Joda. Og det tolker jeg som at de også er imponert over dokumentasjonen i sakene våre. Vi får ta med oss de komplimentene vi får, sier Leer-Salvesen og smiler.
OK, så NRK har fått en del fakta via filmen som deres egne nyhetsfolk har tatt tak i og fulgt opp, men selve filmen som helhet ønsker ikke NRK å vise. Da må det vel være noe med dramaturgien som svekker budskapet?
– Jeg registrerer at den fungerte fint for TV2. Jeg synes ikke dette er en spekulativ fremstilling ut ifra det faktagrunnlaget som ligger der. Jeg synes vi har vært redelige.
Borgen omtaler seg som en del av fredsbevegelsen. Er det ikke da forståelig at han ses på som en aktør heller enn en upartisk journalist?
– Dette bør du egentlige spørre Borgen om selv. Men jeg har jobbet tett med Erling Borgen, og kan gå god for at han er redelig og sannhetssøkende i sin journalistikk. Alle journalister har et personlig verdigrunnlag, og alle må forholde seg til god presseetikk. Erling har vist mange ganger i løpet av prosessen at han skriver om en historie når han får nye fakta på bordet. Han er en dyktig journalist og ha vært en god sjef.
Ingen som forsøker, trenger være i tvil om hva Erling Borgen mener om såvel våpenindustrien som krigen i Irak. Begge temaer ble berørt i en 01.mai-tale han holdt på Lillestrøm i 2004.
Filmen kritiserer Aker Kværner og Wilh. Wilhelmsen, og omtaler dem som krigsprofitører. Hadde det ikke vært mer ærlig av Borgen å si at han ikke ønsker våpenindustri i Norge overhodet?
– Spørsmålet ditt bygger på godt spredt fordom. Men det er altså feil. Vi bruker ikke ordet krigsprofitører om noen. Vi er derimot veldig nøye med å ikke strø om oss med slike ord. Og filmen søker ikke svar på spørsmålet om man bør lage våpen eller ikke. Filmen spør om norske våpen havner på avveie. Og det forekommer dessverre.
Anser du filmen som et solid stykke journalistikk, eller som en del av et politisk korstog fra en markant journalist på den politiske venstresiden i Norge?
– Jeg har ikke vært sekundant i noe korstog. Vi har gjort en hederlig innsat for å bruke journalistikken til det den skal brukes til, nemlig å utfordre etablerte sannheter og virkelighetsbilder ved å bringe sann og ukjent informasjon ut til offentligheten.
I Dagbladet ble filmen anmeldt av Astrid Mæland, som totalslaktet den. Hun trekker frem Borgens eget svar på hvilke spørsmål han stilte næringslivsaktører som omtales i filmen: ” Et av spørsmålene vi stilte Kværner var: «Finnes det ingen grenser for hva slags business Aker/Kværner vil drive med for å tjene penger»? I NRK mente man at et slikt spørsmål er tendensiøst og aparte. Jeg synes spørsmålet er helt presist stilt.” Mæland kommenterer Borgens forsvar for eget spørsmål slik: ” De fleste journalister vet at dette er et dårlig spørsmål. Journalister stiller spørsmål for å få gode svar.”
Er du enig med Mæland i at spørsmålet er dårlig, Leer-Salvesen?
– Nei. Jeg synes det er et presist spørsmål i sammenhengen det ble stilt. Og vi stiller et lignende spørsmål som er med i filmen, der Wilhelmsens konserndirektør velger å besvare spørsmålet saklig, i stedet for å unnvike det slik Aker Kværner gjorde.
Tror du TV2s visning fører til den debatten dere ville reise ved å lage filmen?
Det avhenger litt av deg og andre som skriver om filmen, det. Vil dere helst diskutere våre metoder, eller er dere seriøst interessert i hva Norge har bidratt med i Irak-krigen?
