I dag vært det debatt om samferdsel på Fremskrittspartiets landsmøte. Som skattebetaler var denne debatten bekymringsverdig. Pengene satt løst blant delegatene.
Det er uvisst hva kostnadene er på prosjektene som ble luftet fra talerstolen. Sannsynligvis flere hundre milliarder kroner. Norge skal med Fremskrittspartiet ved makten få verdens beste vegnett. Når Per Sandberg var debatten mest tilbakeholdende, så sier det litt om det svevende innholdet.
Ikke troverdig
Samferdselspolitikken til Fremskrittspartiet gjør partiet lite troverdig. Det er ikke mulig for Norge å bruke flere hundre milliarder kroner på vegnettet samtidig som avgiftene skal reduseres kraftig og bomstasjonene skal rives. Norge har riktig nok oljemilliarder, men disse pengene forsvant i løpet av en formiddag på landsmøtet til Fremskrittspartiet. Forbruket av offentlige penger var enorm fra et parti som har en form for en liberalistisk formålsparagraf. Debatten var kvalmende. Dette er en av grunnene til at skribenten synes Fremskrittspartiet er uspiselig. Det er ikke mulig å gjennomføre alle løftene. Ikke er det ønskelig heller.
Bompenger er fornuftig
Fremskrittspartiet er imot bompenger, merkelig nok. Fremskrittspartiet har gjort seg selv til talsmenn for de som ønsker å rive alle bomstasjonene og stoppe bompengeinnkreving på store vegprosjekt. Skulle denne politikken bli en realitet, vil det ikke være brukerne som betaler, men skattebetalerne. Oljepengene varer ikke evig, selv om mange av delegatene på landsmøtet taler et slikt språk.
Når staten står bak bygging av store samferdselsprosjekt er det naturlig med bompenger. På den måten er det brukerne som betaler. Regningen skal ikke sendes til andre i form av økte utgifter på statsbudsjettet som må finansieres gjennom skatter og avgifter. Bompengeinnkreving er et godt tiltak når staten står bak prosjektene. Det er rimelig at det er brukerne som betaler regningene. I alt for stor grad er samferdselsprosjekt et spleiselag mellom staten gjennom bevilgninger via statsbudsjettet og brukerne gjennom bompenger. Ofte er summene som bevilges langt større enn det som skal betales med bompenger.
Oppmuntring til private
Det er private aktører som bør sørge for samferdselstjenester. Økt konkurranse på flyreiser har gitt lavere priser og bedre tilbud. Den samme tankegangen bør gjelde langs veg, sjøveien og jernbane. På flere av disse områdene er Fremskrittspartiet varme talsmenn for konkurranse og privat initiativ, men ikke på alle. Det gjør partiet inkonsekvent. Det avslører partiets dårlige tro på fri konkurranse og troen på markedet.
Lite sammenheng
Flere av delegatene tok opp problematikken at det ikke er sammenheng mellom det bilistene betaler inn i form av avgifter og det som kommer tilbake i form av bevilgninger til vegnettet. Der har delegatene helt rett, men staten bruker bilistene som en melkeku for å finansiere andre velferdsgoder, alt fra subsidier på tog til helsetjenester. Staten er så stor at politikerne trenger enorme inntekter for å kunne opprettholde alle tjenestene. Derfor blir det høye avgifter, også for bilistene.
Fremskrittspartiet er som de andre partiene på Stortinget for en gigantisk stat. Fremskrittspartiet bruker mye penger på offentlige tjenester. For eksempel utbygging av vegnettet og statlig helse – og eldreomsorg. Med en stor stat må staten ha inntekter. Derfor vil også Fremskrittspartiet ha problem med å redusere avgifter drastisk dersom partiet kommer til reell politisk innflytelse. FrP-staten er nesten like stor som Ap-staten. Sannsynligvis blir bilen en melkeku også for Fremskrittspartiet dersom partiet skal innfri løftene.
