Det tok ikke lang tid fra fagforeningslederen Evo Morales ble innsatt som president i Bolivia, til han begynte å innføre sosialisme. Han risikerer bråk med naboer som Argentina og Brasil.
Morales brukte passende nok 01.mai til å fortelle sine landsmenn at Bolivias gassindustri skal nasjonaliseres. Reaksjonene fra industriens eiere har ikke latt vente på seg.
Ifølge VG har «både Brasil og Spania har uttrykt sin misnøye med Bolivias nye politikk. De største utenlandske oljeselskapene som opererer i Bolivia er brasilianske «Petrobras», det Spansk-Argentinske selskapet «Repsol YPF», og de britiske selskapene «British Gas» og «British Petroleum», franske «Total» og det amerikanske «Exxon Mobil Corporation».
Den brasilianske regjeringen kaller Bolivias nye politikk «uvennlig», og sier at den brasilianske virksomheten i Bolivia nå er under evaluering.
Det spanske utenriksdepartementet har også uttrykt sin misnøye med denne avgjørelsen, og sier at de håper på forhandlinger mellom selskapene og staten, mens «Exxon Mobil» melder at «situasjonen overvåkes nøye».»
Som tidligere nevnt på Liberaleren har Syd-Amerika i valg efter valg fått såkalt røde presidenter, men dette gir i og for seg ingen indikasjon på hvilken politikk de ville føre.
Brasils «Lula» og Argentinas Néstor Kirchner har beroliget utenlandske investorer og kreditorer ved å følge en såkalt anvarlig politikk. Evo Morales kunne fugt deres eksempel. Istedet har han valgt å følge Venezuelas Hugo Chavez ved å dra på pilegrimsferd til Castro-Cuba. Disse 3 har inngått en handelsavtale som skal fungere som motvekt mot den frihandelsavtalen USA forsøker å få resten av Americas med på.
Morales vurderte sannsynligvis ikke å følge eksempelet til Chiles nyvalgte president Michelle Bachelet – som er sosialist i navnet men knapt i gavnet.
Nasjonaliseringen av gassindustrien er knapt begynnelsen, ifølge VG, som avslutningsvis siterer Morales: «- I morgen vil det være mineindustrien, skogressursene og landbruket som skal nasjonaliseres, sa presidenten.»
Bolivias president kan oppfattes å ha tatt kontrollen med viktig industri og naturressurser i landet. Like sikkert er det at han skremmer vekk utenlandske investorer og kapital Syd-Amerikas fattigste land trenger.
Fortsetter Morales sin rabiatrøde linje er det tvilsomt om Bolivias fattige får det så mye bedre i løpet av hans regjeringstid.
