For å lette integreringen skal alle 4- og 5-åringer i en av Oslos bydel få såkalt gratis barnehave. Både byrådet, bystyret, og regjeringen burde huske tanstaafl.
Hva tanstaafl står for? «There ain’t no such thing as a free lunch». Det er ingenting som er gratis. Det er alltid noen som betaler regningen. I dette tilfellet vil foreldrene til de barnene det gjelder få kostnadsfri barnehaveplass. Regningen får imidlertid de og alle andre som betaler skatt igjen på skatteseddelen.
Begrepet «gratis» kan ikke forståes bokstavelig – så lenge det er en vare eller tjeneste som faktisk koster noe å produsere. Sosialistene elsker å bruke gratis-begrepet. Høyresiden bør bli like flinke til å bruke en presisering som synliggjør at det faktisk finnes en regning som skal betales.
Hva med: «Kostnadsfri for bruker»?
Så kan man naturligvis diskutere hva som er effektiv integreringspolitikk.
