Politikerne har definert gambling som et stort samfunnsproblem, men det er ikke mange som ber om hjelp.
Vi har gjennom lang tid fått vite av politikerne at gambling er et stort problem. Gjennom ulike tiltak har politikerne satt et ekstra søkelys på de som lider av spilleavhengighet. Kommuner blir gjort automatfrie, Norsk Tipping skal få monopol på automater, skattefinansierte penger brukes på behandlingstilbud. I tillegg er spill konsesjonsbelagt og det er sterke begrensninger på å markedsføre spill.
Statistikken
Lotteri – og stiftelsestilsynet har presentert statistikken for Hjelpelinja. Skribenten hadde visse forventninger til tallmaterialet. På grunn av fokuset på gambling, skulle en tro at halve Norge led av spilleavhengighet. Det er ikke tilfelle. Hjelpelinja hadde utrolig få henvendelser i 2005. Så få at spilleproblem er et ikkeeksisterende problem i Norge.
I 2005 mottok Hjelpelinja 2 133 samtaler fra eller om personer som har et egendefinert spilleproblem. 62 prosent av samtalene kom fra spillere, mens 34 prosent kom fra venner eller pårørende. 2 133 forespørsler er et utrolig lavt tall. Det er en så liten del av befolkningen at det er vanskelig å sette tallet inn i en stor sammenheng. 2 133 er langt færre enn tilskuertallet på en Tippeliga-kamp. Så få kan i et sosialdemokratisk land iverksette så mange restriksjoner. Det er helt utrolig, det er tragisk, på grensen til galskap.
Ansvar for egne handlinger
Skribent Bent Johan Mosfjell skrev artikkelen Det er ikke min skyld! Den artikkelen oppsummerer på en god måte hvordan samfunnet blir når vi ikke får eller skal ta ansvar for egne handlinger. Spilleproblematikken som politikerne har hausset opp gjennom flere år hadde vært ikkeeksisterende om det var lovlig og ikke minst godtatt å ta valg som maktpersonene misliker. Spilling med penger er ikke godtatt av politikerne. Derfor har dette blitt overdimensjonert på alle mulige måter.
2 133 henvendelser til Hjelpelinja i 2005 er et så lavt tall at skribenten friskemelder Norges befolkning med øyeblikkelig virkning. Norge som land lider ikke av spillegalskap, til tross for en nokså liberal praksis på utbetalingsautomater gjennom mange år. En liberal spillepolitikk betyr ikke at folk spiller seg fra hus og hjem. Tallene fra Hjelpelinja er et bevis på at den påstanden er riktig.
