Politikerne har sørget for at befolkningen i en del av landet betaler mindre skatt enn det flertallet må gjøre. Ren forskjellsbehandling og konkurransevridning.
Befolkningen i Finnmark og Nord-Troms har skattefordeler, fordeler som Stortinget har vedtatt. Det særskilte fradraget i Finnmark og Nord-Troms betyr en god del tusenlapper i året. Det er hyggelig at noen slipper unna med mindre skatt, men særlig rettferdig er det ikke. Ja til skattelettelser, men lettelsene bør komme alle delene av landet til gode. Spesielt når vedtaket fattes av Stortinget.
Det er mulig det er noen ulemper med å bo i Nord-Norge, uten at skribenten ser disse. Mange peker ofte på dårligere vær, dyrere mat, lange reiser og et næringsliv som har noen naturgitte konkurranseulemper sammenlignet med bedrifter i sentrale strøk. Det viktigste er at de som er bosatt i Nord-Norge har valgt dette selv, brukt sin frihet til å bestemme bosted. Bør politikerne premiere de som har brukt sin frihet til å flytte til usentrale strøk? Selvfølgelig bør de ikke det.
En helt nødvendig forutsetning for et liberalistisk samfunn er likebehandling fra statens side. Ulike vilkår medfører en vridning i konkurransen mellom de ulike aktørene. Slik kommunenes inntektssystem er i dag konkurrerer kommunene om innbyggerne. Da blir det ulik konkurranse når skattebetalerne i kommunene i Finnmark og Nord-Troms får et særskilt fradrag og andre økonomiske fordeler. Deilig for de det gjelder, men lite gunstig for det store flertallet som i tillegg må yte mer til fellesskapet på grunn til Tiltakssonen.
Politikerne har to reelle valgmuligheter for å rette opp skjevhetene. Det er å øke skattene i nord eller innføre de samme skattefordelene i resten av Norge. Liberaleren anbefaler det siste ettersom vi anser skatt som tyveri.
