Det hadde vært et stort skritt i riktig retning om frivillige organisasjoner ba om et systemskifte i bistandspolitikken med mindre bistand og mer frihandel.
Den 27. mars ble frivillige organisasjoner som mottar overgangsbistand invitert til møte hos bistandsministeren. Partene drøftet kriteriene som bør ligge til grunn for å motta støtte. Utviklingsminister Erik Solheim pekte på at det er i land der Norge har særlige fortrinn og på felt der de frivillige organisasjonene har gode kontaktnett og innehar spesialkompetanse at denne støtten er mest effektiv. Et viktig moment for denne støtten er at den blant annet skal ha en stabiliserende effekt i det landet bistanden blir gitt til.
Organisasjonene stilte aldri det store, det viktige spørsmålet til statsråden, nemlig om bistand er et godt virkemiddel. Diskusjonen om bistandsmidler burde ha vært dreid om til mer frihandel, slik at utviklingslandene får selge sine varer på markedene. Norge kunne ha vært et foregangsland på dette området, istedenfor er vi verdensmester i skattefinansiert bistandsoverføringer. Vi beskytter eget næringsliv med ulike barrierer. På den måten utelater vi land som er avhengig av økonomisk vekst for å kunne skape velferdssamfunn. Frihandel med færre barrierer er en god løsning, men det politiske systemet kjøper seg god samvittighet gjennom skattefinansiert bistand. Et møte som kunne ha vært fruktbart, nyskapende ble helt tradisjonelt. Statsråden oppfordrer tradisjon tro de frivillige organisasjonene til å være aktive i forhold til å begrunne egne prosjekter og til å ta del i den offentlige debatten om hvordan overgangsbistanden best kan innrettes. Dermed kan vi glemme systemskiftet vi så sterkt ønsker oss. Nye muligheter i neste valgperiode.
