I går holdt professor Andrew Bernstein et foredrag på et lunchseminar arrangert av Civita.
Han pratet med bakgrunn i sin nye bok The Capitalist Manifesto. Den er et historisk, økonomisk og filosofisk forsvar for kapitalismen.
Hans historiske innledning gav en nødvendig bakgrunn for drøftelsen av spørsmålet. I løpet av tusen år, fra 500 til 1500 var det null økonomisk vekst. Fattigdommen var som i den tredje verden i dag, eller faktisk enda verre siden teknologiske goder som til en viss grad gjør livet bedre slik som for eksempel medisiner ikke fantes. Bernstein kalte dette Tredjeverden Europa. De neste to århundrene var veksten 0,1% pr år.
Deretter begynte en eventyrlig vekst som forbedret menneskenes liv mer enn de trodde hadde vært mulig. Bernstein viser til Julian Simon som legger enorm vekt på reduksjonen i dødelighet. Forventet levealder ved fødselen økte i løpet av et par århundrer fra 30 til 75 år.
Hovedspørsmålet som Bernstein stiller er hvilke kausale faktorer som skapte denne utviklingen. Dette er et utrolig viktig spørsmål!
En av grunnene til at det var så ille tidligere var at mennesker levde under tyranni. Hvor mange Jefferson, Locke, Newton og andre genier kunne blomstret om de ikke var blitt undertrykt? Bernstein oppsummerer den utløsende faktor i et ord: Enlightenment. Opplsyningstiden. Den inneholdt elemener vi tar for gitt.
1) Fornuft. At mennesker har evne til å tenke rasjonelt.
2) At mennesker er fri til å leve sitt liv som de vil.
Mennesker har rettigheter og den politiske konklusjonen er selvstyre. Individene var nå den nye enheten, ikke samfunnet. Stikkord er individuelle rettigheter, frihet i markedet og privat eiendom.
Bernstein tok en digresjon innom et økonomisk poeng som mange ikke kjenner til. Et overskudd av varer gjennom økt produksjon leder til lavere priser. Det betyr at folk får kjøpt mer for pengene sine. Det viktigste er ikke hvor høye lønningene er, men hvor høye de er i forhold til prisene.
I hele forrige århundre var det en debatt om hvorvidt de reelle lønningene økte i England på 1800-tallet. Historikerne har konkludert med at det var en enorm økning i lønningene. Engels beskrivelse av fattigdommen på 1840-tallet var riktige. Han droppet imidlertid den historiske konteksten. Arven fra tidligere fattigdom. Og det faktum at fattigdommen sank raskt!
Avslutningen av foredraget var viet Ayn Rands filsofi og dens betydning for hvilke ideer som styrer og leder til forståelse av hvilke ting som er viktige.
I spørsmålsseksjonen stilte jeg et spørsmål ved hvor mye frihet og kapitalisme er nødvendig for å få til vekst. Det har jo vært en enorm vekst i Norge og andre vestlige land de siste 70 årene til tross for at det langt fra har vært full frihet.
I sitt gode svar la Bernstein vekt på at man må se på det som ikke har skjedd. Hvor mye rikere ville vi vært dersom det hadde vært full frihet? Frihet har ingen ulemper. Han avsluttet svaret med et svært godt poeng:
”Kapitalismen er den planlagte økonomien”. Her er det millioner av aktører som planlegger sitt liv og sin forretning. Dette er mer planlagt enn det som skjer med noen sentrale byråkrater på et kontor. Et godt poeng som bør brukes oftere!
