På denne datoen i 1814 ble det såkalte Notabelmøtet avholdt på Eidsvoll. Der avsto prins Christian Fredrik sin arverett til tronen, fordi Georg Sverdrup fikk gjennomslag for folkesuverenitetsprinsippet. Dette innevarslet at Norge snart skulle forkaste eneveldet.
To dager tidligere hadde prins Christian Fredrik, danskekongens stattholder i Norge, fått beskjed om Kielfreden. Der ble Norge avstått som krigsbytte til Sverige, fordi Danmark var på den tapende Napoleons side, mens Napoleons tidligere marsjal Jean Bernadotte var blitt svensk kronprins – og tømret sammen en koalisjon mot Napoleon.
Opprør mot folkerettsgyldig traktat
Christian Fredrik sammenkalte en rekke fremstående borgere (15 embetsmenn, 7 militære og 6 forretningsmenn ) til Notabelmøtet, som ble holdt i Carsten Ankers privathjem på Eidsvoll – også kjent som Eidsvollbygningen. Han la frem Kielfreden – en efter datidens folkerett gyldig internasjonal traktat, og spurte om de tilstedeværende ville akseptere at Norge ble underlagt Sverige. Han spurte også om hans arverett til den norske tronen. Christian Fredrik var sønn av Danmarks arveprins Fredrik, og dermed arving til Danmarks trone. Denne skulle han i tidens fylde bestige.
Christian Fredrik beskrev 16.februar i sin dagbok.
Folkesuverenitetsprinsippet knesettes
Professor Georg Sverdrup satte skapet på plass. I og med at danskekongen hadde fraskrevet sin rett til Norge, var enhver nordmann berettiget til tronen. I elegante vendinger var det altså folkesuverenitetsprinsippet Sverdrup tok til orde for; nordmennene måtte selv få avgjøre Norges fremtid.
Fra enevelde til rettsstat
Resultatet ble at en grunnlovgivende forsamling skulle velges, og den skulle utforme en moderne grunnlov – bygget på de nye prinsippene for statsstyre; folkesuverenitetsprinsippet, valgt parlament, borgernes rettigheter skulle nedfelles i grunnloven, og folkets representanter skulle velge styreform (og konge).
Til en grunnlovgivende forsamling hadde utformet en grunnlov skulle Christian Fredrik beholde makten han hadde hatt siden han kom til landet i 1813 – nå som regent.
Sommerkongen
Resultatet er velkjent; Norge fikk sin grunnlov 16.mai, og 17.mai ble Christian Fredrik valgt til konge. Imidlertid var ikke stormaktene innstilt på å akseptere at en liten nasjon i Europas ytterkant skulle sette seg ut over folkeretten.
Bernadotte, med det kongelige navnet Carl Johan, innledet ”kattekrigen” i juli. I august ble det våpenhvile og forhandlinger. Stormaktenes representanter insisterte på at Kieltraktaten skulle oppfylles – men man måtte naturligvis ta hensyn til at nordmennene på egen hånd hadde utformet sin konstitusjon, i pakt med tidens prinsipper.
Carl Johan fikk oppfylt drømmen om en forenet skandinavisk halvøy under én trone, nordmennene fikk beholde konstitusjonen som gav dem et moderne styresett og individuelle rettigheter.
Tilsynelatende liberal
Den som ble ofret var Christian Fredrik. Han abdiserte i og med Mossekonvensjonen 14.august, og forlot Norge 10.oktober, og henslepet en lang og kjedelig tilværelse som dansk kronprins – til han endelig kunne bestige tronen i 1839.
De som håpet at den liberale og fremskrittsvennlige sommerkongen skulle vise et tilsvarende sinnelag som konge i sitt fødeland, ble usigelig skuffet. Danmark avskaffet først eneveldet efter Christian Fredriks død i 1849.
16.februar – en spiker i eneveldets likkiste
I Norges historie er 16.februar en av de viktige datoene, en av spikrene i likkisten til så vel eneveldet som helstaten Danmark-Norge – og derfor verdt å huske.
