Filosofen Voltaire formulerte selve essensen for forsvaret av ytringer. Ytringsfrihet er ingen selvfølge – og har aldri vært det. Selv om ytringsfrihet er menneskets medfødte rett.
François-Marie Arouet (1694 – 1778), bedre kjent som Voltaire sa det så elegant: “Jeg er dypt uenig i det du sier, men vil til min død forsvare din rett til å si det.”
Voltaire var opplysningstidens mest kjente filosof, og ledet arbeidet med Encyclopedien. På grunn av dette store kunnskapsløftet var hans liv i fare, og det var eneveldet Frankrikes myndigheter som ville ham til livs. Et skrift om kong Ludvig XVs formynder, hertugen av Orleans, førte til at Voltaire havnet i det beryktede fengselet Bastillen. Voltaire havnet efterhvert i eksil i England, og ble påvirket av The glorious revolution (1688).
Rett før han døde I 1778 kom han tilbake til Paris, for første gang på 28 år. Under den franske revolusjon ble han æret med begravelse i Pantheon. Da monarkiet og reaksjonen gjenvant makten, ble levningene tatt ut igjen, og ødelagt.
Voltaire forsvarte enkeltmenneskets rettigheter, slik som ytringsfriheten.
Voltaire er idag et symbol på ytringsfriheten, men kunne like gjerne vært et symbol på Opplysningstiden, på arbeidet for generell utbredelse av kunnskap, og arbeidet mot diktatur.
De siste månedenes anslag mot ytringsfriheten både I Danmark, Norge og andre steder viser at Voltaires livsgjerning er et evig aktuelt eksempel til efterfølgelse.
Arven efter Voltaire må føres videre!
