Sosialisten Michelle Bachelet ble valgt til ny president i Chile. Dette er blitt behørig kommentert av henrykte norske medier som knapt legger skjul på sin glede. Det er imidlertid ikke noen grunn til å ta det som står i norske medier seriøst.
Sosialist er en merkelapp. Liberalisme er en merkelapp. Høyreside er en merkelapp. Nå sier imidlertid ikke disse noe absolutt om det politiske innholdet siden bruken varierer fra sted til sted, fra miljø til miljø og fra tid til tid.
Politikken i latin-amerika har de siste årene blitt beskrevet som liberalistisk. Det betyr ikke at den har noe med det som eksempelvis Liberaleren står for. Venstresiden hos Demokratene i USA er tilhengere av liberalisme, de er heller ikke nødvendigvis liberalister i henhold til Liberalerens bruk av ordet. Konservative politikere i gamle kommuniststater står heller neppe for den samme politikken som norske konservative politikere.
Men tilbake til Chile som jeg har lært litt om i forbindelse med et kommende spesialnummer av Nytt Paradigme. Norske medier trekker linjenefra Bachelet til Salvatore Allende, den sosialistiske presidenten som ble avsatt i 1973. Venstreorienterte norske journalister har nok våte drømmer om at det nå blir en ny venstrerenessanse i Chile. Heldigvis er de helt på jordet.
På begynnelsen av 70-tallet var hele det chilenske politiske landskapet mest sannsynlig mer ”sosialistisk” enn det Bachelet er. Nasjonaliseringen av kobberindustrien ble eksempelvis den gang vedtatt og en stor del av Allendes sosialistiske politikk hadde støtte langt inn i sentrum av det politiske landskapet. 1970-tallet var tiden da sosialister var blodrøde.
Bachelet derimot har vært en del av alliansen av sosialister og kristeligdemokrater som har styrt Chile sammenhengende siden 1990. Disse har i svært stor grad videreført den svært suksessfulle markedsøkonomiske politikken i Chile. Det er ingen grunn til å tro at dette vil endre seg gjennom at hun nå blir president.
I The Machinery of Freedom har David Friedman et kapittel som heter ”Creeping Capitalism”. Her beskriver han hvordan sosialismen vant frem gjennom å infiltrere liberalismen og erstatte det opprinnelig innholdet med sine sosialistiske ideer. Creeping sosialism! Liberalisme i USA har eksempelvis endret innhold radikalt I løpet av de siste hundre år. Friedman forklarer at det viktige er ikke at man kaller det som skjer for kapitalisme. Det viktigste er at de riktige ting blir gjennomført, så får folk heller kalle det sosialisme eller hva de ønsker. Chile er et godt eksempel på creeping capitalism.
