Oslo-politikere sier nei til å innføre ulik bompengeavgift til ulike tider av døgnet. Dette er høl i huet.
Enhver som har kjørt bil inn eller ut av Oslo i den verste rushtiden, har ergret seg over trafikken. Å snegle seg av gårde i 10-40 km i timen dag etter dag på en vei der den naturlige hastighetene er langt over 80 km/t, virker meningsløst. Den enkelte kaster bort svært mye av sin tid. Samfunnet taper store ressurser, bare forestill deg gevinsten hvis 100 000 mennesker kunne jobbet en time mer hver dag! Det er i tillegg miljøfiendtlig å ha så mange biler kjørende en time ekstra på tomgang!
Det bør således være i alles interesse å øke hastigheten inn og ut av Oslo i rushtiden. Det finnes to enkle måter å løse dette på. Den første er å utvide kapasiteten på veiene slik at de kan ta unna mer trafikk. Dette er imidlertid en dyr løsning som tar mye tid og krever mye inngrep i nærmiljøene. Man må eksempelvis skaffe 10 ekstra meter på hver side av E18, noe som er dyrt enten man stjeler denne eiendommen eller ikke. Selv om bedre og mer effektive veier på sikt nok vil være fornuftig, er den andre løsningen betydelig mer elegant og enkel.
Den går ganske enkelt ut på at det blir dyrere å kjøre inn og ut av Oslo på de tidene av døgnet der det er mest press på veiene. Dette er en løsning som bør appellere til liberalere. Man bruker prismekanismen – tilbud og etterspørsel – for å få mest effektiv utnyttelse av ressursene. I tillegg bekjemper man A4-tyranniet der alt skal koste det samme og alt skal være åpen til samme tid og alle skal jobbe samtidig.
Det finnes de som har mer oversikt over trafikkbildet til ulike tider av døgnet enn det jeg har, så jeg kan ikke foreslå noen optimal (eller nesten optimal heller, tror jeg) her. La meg imidlertid skissere noen muligheter. Bare ta tallene jeg bruker her som antydninger, og ikke som presise kalkyler.
To timer ekstra bilkjøring for en billist som i snitt har en timelønn på 150 kr i timen utgjør 300 kr hver dag. Med 5 arbeidsdager i uken og 48 arbeidsuker i året utgjør dette et effektivitetstap på 72 000 kr. Ganger man dette med for eksempel 100 000 bilister, blir det et tap på 7,2 milliarder i året. Dette er mye og ikke et spesielt høyt anslag. Det bør således være stor betalingsvilje for å slippe køen inn og ut av Oslo i rushtiden. La oss anta at det kostet 50 kr å kjøre i rushtiden samtidig som man reduserte avgiften til 10 kr utenom denne tiden. Det ville for eksempel bety at jeg ville kjøre til andre tider, og det samme ville nok også gjelde andre som ikke er avhengig av spesielle arbeidstider. Det er snakk om en utgift på 19 200 kr i året (5 dager i uken, 48 uker i året).
Et annet virkemiddel i tillegg til å bygge ut veiene og ha rushtidsavgift er å avskaffe privilegiesamfunnet. Veiene inn til Oslo består av to filer som er fulle av biler pluss en tom fil til høyre for disse. Denne er forbeholdt buss, taxi og el-biler. Så de som er rike nok til å kjøre taxi i stedet for egen bil, slipper å sitte i kø. Uten at jeg har sett noen tall er jeg overbevisst om at miljøgevinsten ved å bruke alle tre feltene er betydelig større enn effekten av noen el-biler. Og det ville være sunt dersom busser ble avhengig av samme veistandard som andre biler, det ville gi enda en pressgruppe for effektiv bruk av veiene.
Så lenge veier er en offentlig oppgave, kan man aldri forvente spesielt god effektivitet (det kan man forresten heller ikke av private veier, (nesten) naturlige monopoler har sine problemer), men differensierte bompenger er en klar forbedring.
