Det er ikke bare en årlig tradisjon med fyrverkeri på nyttårsaften. Det er en like stor tradisjon at formynderne i den anledning vurderer å forby det.
Jeg er nøyaktig oversikt over hvor mye penger jeg personlig bruker på fyrverkeri. Den samlede sum for de siste 10 år er 0 kr. Etter at jeg fikk større interesse for damer enn for lego har jeg ikke helt skjønt vitsen med dette. Det er imidlertid min personlige preferanse, og en av de tingene som kjennetegner oss liberalere er at vi ikke vil påtvinge våre ønsker på andre.
Faren med den årlige formyndertradisjonen er at den dessverre blir vanskelig å reversere dersom den en gang blir virkelig. Samlet sum av formyndere, foreldre som egentlig ikke gidder å glede barna dersom de kan få en unnskyldning for å slippe unna, konservative som aldri vil endre noe og giddalause folk som ikke bryr seg om hva som vedtas, utgjør dessverre en bastant majoritet i dette landet. Kobler du på den trauste mengden med gjerrigknarker som mener fyrverkeri er sløsing med penger og miljøhysterikere som mener det er sløsing med ressurser blir majoriteten enda større. På toppen har du de som mener at alt skal være offentlig, og ikke privat.
Det er dessverre bare tradisjoner og gammel vane som gjør at det fortsatt er lov å sende opp raketter på nyttårsaften. Det er derfor på sin plass at Liberaleren tar opp hansken og presenterer de prinsipielle grunnene til at dette selvsagt bør være lov.
Grunnen er ganske enkel. En rakett er en bil. En rakett er et jaktgevær. En rakett er en fallskjerm. En rakett er alkohol. En rakett er medisin. Biler, jaktgevær, fallskjermer, alkohol og medisiner bør ikke forbys! Så enkelt er det!
La oss utdype litt… Alle disse tingene har det til felles at de kan – og det finnes historiske bevis på dette – i større eller mindre grad skade både brukeren og for andre mennesker. Vi har således to potensielle mulige begrunnelser for begrensninger. At det skader brukeren. Og at det skader andre. La oss se på brukeren først.
Livet er fullt av risikoer. Valg med konsekvenser. Noen positive. Noen negative. Noen spennende. Noen kjedelige. Noen åpenbare. Noen vanskelige. Livet består i å velge sin livsvei i alle disse situasjonene. Velge hva slags liv man ønsker å leve. Velge sin etikk og sine livsmål. Velge de muligheter som man mener bidrar til å oppfylle disse. Hva som gir livet mening, er en individuell sak. Mennesker er forskjellige. Målet er ikke å eksistere så lenge som mulig (selv om folk selvsagt skal få velge den muligheten). Målet er å leve et godt liv.
En viktig del av dette er muligheten til å velge ”feil”. Foreta valg som med litt uflaks får store eller små negative konsekvenser. Får man ikke muligheten til å gjøre feil, får man heller ikke muligheten til å leve. Advarsel! Livet er farlig, det kan lede til døden…
Dette bør være tilstrekkelig grunnlag for å la folk få lov til å skade seg selv. La oss imidlertid utdype litt av hensyn til de mer praktiskpolitisk orienterte. De som ikke er tilhenger av prinsipper. Hva er alternativet til dette? La oss være konkrete! Det er ikke slik at grensene her trekkes opp av en godhjertet, allvitende gud. Det er politikerne som må bestemme dette. Alternativet til frihet er besøk av Dagfinn Høybråten på soverommet (HIV er dødelig og Klamydia er en trussel mot det ufødte liv), Aslaug Haga ved frokostbordet (fet mat leder til tidlig død), Kristin Halvorsen på nachspielet (feststemning leder til ulykker, dessuten må vi hindre psykiske problemer som følge at noen får seg mer enn andre) og ikke minst må du regne med å ha Erna Solberg med deg på tur (for å hindre ferdsel til høye og farlige fjell).
La oss se nærmere på den andre muligheten, at raketter skader andre. Denne er mer reell siden det ikke bør være lov å eksempelvis drepe eller lemleste andre mennesker. La oss først slå fast at raketter ikke skader andre mennesker. Det er riktig at det skjer noen ulykker i forbindelse med bruk av raketter, men med tanke på hvor mange som skytes opp, er det en svært liten andel som har denne konsekvensen.
Raketter kan i likhet med for eksempel en øks misbrukes til å skade noen andre. Kaster man en øks eller skyter en rakett mot et annet menneske, så kan det gå riktig galt. Argumentet her blir således veldig enkelt. Ola Øksemann i Valdres kaster en øks mot Jens Hodeløs med negative konsekvenser. Det er åpenbart at Øksemann bør straffes. Det er derimot tvilsomt at Knut Trekutter bør straffes for dette. At han må begynne å felle trær med en kjepp fordi han ikke lenger får kjøpe en øks.
Det prinsipielle synet her er at det er direkte umoralsk å straffe noen mennesker for konkrete handlinger til andre mennesker, selv om det er gruppefellesskap. Det er galt å straffe uskyldige. Dette kan ikke understrekes sterkt nok!!! En annen hovedsak de siste dagene har vært bråk blant ungdom som feirer nyttår i Hemsedal. Nå vurderes en felles aldersgrense for overnatting. I stedet for å straffe de skyldige, innføres en generell straff på alle. Tankegangen er like utbredt som den er ond.
Ikke bare straffer den alle, gjør alle skyldige, ut ifra gruppetilhørighet. Den fratar det enkelte individ ansvar. Det var ikke ungdommer som lagde bråk. Det var individet, med selvstendig ansvar for sine handlinger. Likeledes er det den enkelte overgriper når det gjelder rakettskyting som bør straffes, ikke alle som vil ha litt lys og lyd ved årsskiftet.
Nå vil noen hevde at det ikke alltid er lett å finne de enkelte skyldige. Det er trist at manglende prioritering av det faktisk få tak i kriminelle, brukes som argument for å straffe oss alle. En kvinne er voldtatt. Vi vet ikke hvem som har gjort det, men siden det å la menn gå rundt med pikken fri er risikofylt, må denne friheten begrenses. Logikken er den samme, og den er ond! Det er umenneskelig å straffe mennesker for noe de ikke har gjort.
Nå vil det selvsagt bli fyrverkeri selv om privat oppskyting forbys. Alternativet vil bli felles offentlig oppskyting, betalt av skattebetalerne. Ikke nok med at jeg fratas min frihet til å selv velge om jeg vil kjøpe raketter eller ikke. Jeg skal til og med tvinges til å være med på betale for elendigheten…
