I går oppsummerte LO-Vallas marionette-dukke Jens regjeringens 2 første måneder. Oppsummeringen bestod av mye orwellsk nytale. Vi dekoder.
Du kommer sikkert til å bli like lei av hans standardformulering som jeg er. Og du kommer til å få høre den ofte: ” – Vi har valgt fellesskap framfor skattelette.”
Dekodet for floskler og valgflesk betyr det at regjeringspartiene står for en politikk som prioriterer statlig kontroll fremfor personlig frihet.
Mesteparten av skattelettelsene den forrige regjeringen gav, havnet hos næringslivet. Noe som betyr at rammevilkårene ble bedre, og norske bedrifter slipper å gå konkurs – og si opp folk. Flere bedrifter som står på egne ben betyr flere folk i arbeid – begge deler betyr større skatteinntekter til staten.
Sosialistene gjør det som kjent annerledes: Ilegger bedriftene så mange restriksjoner og så høye skatter at de knapt klarer å komme opp i knestående. Og når bedriftene går til staten og ber om særbehandling eller bedre betingelser kan sosialistene smile fornøyd: ”Hva var det vi sa? Staten trengs!” er de rødes konklusjon over sin egen næringsfiendtlige politikk. En politikk som rammer oss alle.
Det viktige spørsmålet er imidlertid ikke hvor mye som er gitt i skattelettelser – og til hvem. Hva er egentlig skattelettelser? Det er dette spørsmålet – og ikke minst svaret på det – som bør legge føringer på politikken.
Skattelettelser er å gi folk tilbake kontrollen over eget liv. Hvis man kan disponere sin inntekt slik man selv ønsker, og bruke pengene slik man selv mener er viktig og riktig (kalles prioritering når politikerne gjør det, men egoisme når folk gjør det med egne penger), så øker folks reelle frihet.
Fellesskap betyr for Stoltenberg, Halvorsen og Haga egentlig ”politisk styring”. Men er det egentlig slik at Kristin Halvorsen vet bedre enn meg hvor skoen trykker i mitt liv? Er det slik at Øystein Djupedal vet best hvordan jeg bør oppdra mine barn?
Det tror jeg ikke.
Jeg kan jo ta feil, men jeg vet ikke helt om jeg tør ta sjansen. Å slippe Djupedal løs på mine barn, og Halvorsen på min lommebok? Problemet er jo at de er der, allerede. For det har et mindretall av velgerne bestemt. De som bor i de mest folketomme fylkene.
Stoltenberg (marionetten, altså) sa for øvrig følgende: ”Arbeidsmiljøloven er styrket. Det samme er kampen mot kriminalitet.”
Samtidig sa hans justisminister, Knut Storberget, at vekterne skaper utrygghet. Hvis det faktisk var slik at regjeringen har styrket kampen mot kriminalitet (som er Storbergets ansvar!), hadde vel ikke behovet for vektere i gater og butikker vært så stort?
Apropos Arbeidsmiljøloven, som ifølge Stoltenberg er styrket: Det betyr vel at LO har fått diktere hvilke premisser arbeidsgiverne skal få lov til å låne folk noen timer av deres fritid og familieliv, eller?
Stoltenberg valgte å fremheve at regjeringen har bevilget 6 milliarder kroner mer til kommunene, og la til at dette betyr mer penger til lærerne og flere hender i eldreomsorgen. Det er vel en sannhet med modifikasjoner, såfremt regjeringen ikke har planlagt å avskaffe det kommunale selvstyret? Han har kanskje ikke registrert at kommunene prioriterer øket økonomisk handlefrihet – ved å nedbetale gjeld?
Vi merket oss også følgende budskap: ” – Kultur er et område som ikke kan overlates til seg selv.”
Spørsmålet du bør stille Stoltenberg neste gang du treffer ham, er: Er det i det hele tatt noe eller noen som kan overlates til seg selv?
”How can a man be trusted with the government of others, if he cannot be trusted with the government of himself?”
Thomas Jefferson
