Det er «absurd» å markere Holocaust med en egen minnedag, mener Basim Ghozlan i Det islamske forbundet i Oslo. Og vil ha en felles minnedag for folkemord.
Det var i Vårt Land fredag at Ghozlan sluttet seg til et britisk forslag om en felles minnedag for folkemord – som skal inkludere både jødene under 2.verdenskrig, Armenerne i Tyrkia under 1.verdenskrig, samt Bosnia og Rwanda i nyere tid.
Han mener en egen minnedag for Holocaust fremhever folkemordet på jødene som viktigere enn andre folkemord.
Det er ingen tvil om at Holocaust vil fortsette å leve i verdens kollektive bevissthet, uavhengig av om det finnes en egen minnedag eller ikke. Systematisk, industriell utryddelse av jøder slik det skjedde i nazistenes konsentrasjonsleire savner sidestykke i verdenshistorien. Sjelden har vel et folkemord vært så forberedt så grundig, med byråkratisk nøyaktighet og absurditet, så systematisk gjennomført over flere år – nærmest uavhengig av krigen som foregikk på alle fronter. Tysk krigsinnsats mot både den tidligere allierte kommunisten Stalin så vel som mot vestlige demokratier som Frankrike, Storbritannia og USA ble underordnet Hitlers livsoppgave; å utrydde jødene. At vanlige folk med familieliv og utdannelse kunne bidra til et slikt folkemord er vanskelig å forestille seg, om det ikke var for den enorme bevismengden i nazistenes egne arkiver – og eksistensen av både konsentrasjonsleire og overlevende ofre og medløpere.
At tyrkere og serbere på grunn av nasjonalisme drepte armenere i 1915 og muslimer i Bosnia i 1995, og at folkegrupper som hutuer og tutsier dreper hverandre i Rwanda i 1994 er en skamplett for både EU, NATO, FN, og verdenssamfunnet forøvrig. Både i Stalins Sovjetunionen og Maos China døde millioner av mennesker fordi de var underlagt kollektivistiske massemorderes ideologiske galskap. Pol Pot klarte i Kambodsja å ta livet av ca. hver tredje innbygger – bare i løpet av 3 år.
Ingen av disse hendelsene blir mindre grusomme om Holocaust minnes med en egen dag. Ingen av menneskene som døde i disse folkemordene blir mindre verdt av den grunn at det ikke skjedde under Holocaust.
Det finnes dem som nekter for at Holocaust fant sted. Som Irans nyvalgte president. Og nynazister.
Holocaust er så spesielt både som fenomen betraktet og som folkemord – at historien aldri bør gjemmes bort.
Det er ingen grunn til ikke å minnes andres lidelse selv om Holocaust-dagen 27.januar består.
Å bagatellisere folkemord er ingen tjent med. Å minnes måten jødene ble utryddet på, og hvorfor – kan bidra til at også andre folkemord blir løftet frem fra historiens glemsel. Selv om f.eks Tyrkia stritter imot.
At Holocaust-dagen fortsetter å eksistere bidrar til at folkemord som sådan har en viktig plass i vår kollektive bevissthet. Det kan hjelpe både muslimer i Bosnia, kristne armenere i Tyrkia og andre ofre for irrasjonell eller ideologisk galskap.
