Bush sin motstand mot et forbud mot tortur har vakt oppmerksomhet. I en situasjon der hensikten helliger midlene er imidlertid tortur ikke så forkastelig.
La oss med en gang slå fast at Liberalerens mener tortur er et av de verste overgrepene mot mennesker. Det er imidlertid interessant å se hvordan tortur blir det naturlige alternativet for andre politiske retninger.
La oss anta følgende situasjon: En terrorist har plassert en bombe i en bygning der det jobber 50 mennesker. Dersom den ikke blir funnet, vil disse menneske bli drept i morgen kl. 12.00. Terroristen blir pågrepet og man har grunn til å anta at hun ikke frivillig vil gi fra seg opplysninger om hvor bomben er. Etterforskerne antar at det er 50% sjansen for at hun gir fra opplysningene dersom hun tortureres.
Den kyniske vurderinger som i slike tilfeller må gjøres av politiske, lovgivende myndigheter er hvorvidt det bør være tillatt å torturere i slike tilfeller. Ved å utsette et skyldig menneske for tortur, kan man kanskje redde 50 uskyldige.
Bildet kan kompliseres ved å legge inn flere antagelser. La oss anta at det ikke var snakk om en bygning med 50 arbeidere, men en med 5000 forretningsfolk. Eller en by med 500 000 innbyggere? La oss anta at det ikke var sikkert at vedkommende var skyldig, det var 50% sjanse for at hun var uskyldig? Eller la oss anta at vi visste at en av en gruppe på 10 var skyldige, men ikke hvem som var skyldig. Anta så at du er en av de uskyldige i denne gruppen…
Mennesker som er tilhenger av politikk – d.v.s. mennesker som mener at noen mennesker kan ofres helt eller delvis for andre menneskers skyld – må foreta en vurdering av om tortur er hensiktsmessig. Er de positive virkningene større enn de negative bieffektene?
I forbindelse med krigen mot terror og krigen i Irak har Bush og hans støttespillere foretatt den vurdering at det er akseptabelt å drepe og lemleste skyldige – og uskyldige – mennesker av hensyn til et større gode, i dette tilfellet et demokratisk og fritt Irak, samt bekjempelse av terrorisme. Poenget med denne artikkelen er ikke å kritisere denne vurderingen. Poenget er å påpeke at gitt denne vurderingen, så følger det langt på vei at også svært røffe avhørsmetoder er legitime midler for å oppnå det ønskede målet om å bekjempe terrorisme.
Heldigvis har en senator selv blitt utsatt for tortur (tolk det rett!) og i tillegg er tortur så politisk ukorrekt at Bush har valgt å unnvike fra sitt naturlige syn på tortur.
Den liberalistiske synet er at mennesker ikke er virkemidler som kan brukes i politiske prosesser. For å spissformulere det: Jeg aksepterer under ingen omstendigheter at andre mennesker ofrer mitt liv – eller en tøddel av det som er rettmessig mitt – uten mitt samtykke.
