… er det ikke så vanskelig å få enstemmighet! Rike, populære mennesker er nemlig spesielt verdig trengende!
Oslo bystyre har enstemmig vedtatt at de ønsker nytt fotballstadion for Vålerenga. Nå skriver ikke AftenAften noe om hvor mye penger de har forpliktet seg til å gi, det er ikke sikkert det er snakk om så store beløp. På den annen side kan det komme til å koste flesk. Tverrpolitiske idrettsinvesteringer har hatt en tendens til det tidligere.
Det besynderlige er hvor mye lettere det er å bevilge penger til idrettsmillionærer enn til mer fattige trengende. Det er vanlig blant liberalister å påpeke at politikk – i praksis – oftere handler om å gi til de rike enn å gi til de fattige, selv om det alltid begrunnes med hensynet til de fattige.
Grunnen er ofte enkel. Rike aktører er ofte ressurssterke nok til å drive aktiv lobbying for sine prosjekter. Når man i tillegg snakker om populære aktører slik som eksempelvis visse kultur- og idrettsprosjekter, er det vanskelig for å få et nei fra politikere. Til gjengjeld får vi ofte opphetede lokaliseringsdebatter. Alle vil ha de gode tingene i sitt nærmiljø, hos sine velgere.
Fotballspillere har lommeboka fulle av penger. Klubbene har svært store budsjetter og mange ressurssterke ansatte og støttespillere. Å være en fotballklubb er ingen støtteberettiget funksjonshemning, selv om det kan synes annerledes ut når man ser enkelte trenere… (Og jeg kjenner de som vil bruke beskrivelsen psykisk funksjonshemmede på både tilskuere, spillere og spesielt tv-reporterne…) Idrett – og spesielt fotball – har vist seg å være kommersielt drivverdig. Pengene og hjulene ruller som bare det.
I denne situasjonen er det pinlig at politikerne er villige til å bruke skattebetalernes penger på slikt. Kanskje de tenker at på den måten får klubbene bedre økonomi slik at de kan lønne spillerne enda bedre? De vil vel heller begrunne det med at da kan det bli billigere tilskuerplasser. Yeah, right! Klubbene vil i sin ånd maksimere billettinntektene, banna ben. Og det – ofte – med supporternes støtte. De vil naturlig nok ofre mye for at deres livs store kjærlighet – ikke kona (/mannen), men klubben – får en mest mulig suksessfull fremtid.
Liberalisme handler om å la de fattige beholde sitt og skape seg en bedre fremtid. Politikk handler om å dele ut mer til de som har mye.
